Sove, spise, trene.

Jeg føler meg som Pæri. Når han studerte så var dette alt han gjor. Sove, spise, trene. I mitt tilfellet så er den treningen jeg driver med, sosialisering. Jeg tror aldri jeg har møtt så mange folk på så kort tid før. Og det krever sin man både å holde humør og interesse oppe. Jeg føler jeg går trøtt hele tiden, men på samme tid i kronisk ekstase over alle de gode menneskene.

Det er jammen godt at vi har felleskap.
At vi er flere. At vi er sammen.
Jeg er ikke alene, jeg er elsket og jeg betyr noe.
Alle betyr noe for noen, alle er elsket av noen.

Jeg bare håper og ber om at mennesker skal kjenne det.
Ikke bare nå med jul, men at det kan være noe som sitter i oss hele tiden.
At vi i underbevisstheten VET dette.

DU er elsket og DU betyr noe.

"Storm"

I morgen skal jeg ha eksamen i religionsvitenskap. Jo mer jeg leser, jo mer er jeg takknemling for min tro på Jesus kristus. Full av nåde, full av håp og frelse! Nåde har fått en helt ny betyndning for meg i disse dager. Jeg kan ikke frelse meg selv, det hadde jeg heller aldri klart. Det er så fantastisk av vi da bare kan motta frelsen! Gaven full av håp, om at Jesus er her for oss, han har gitt livet sitt for oss!

Så jo mer jeg leser, jo større blir freden og mindre blir stormen, inni meg. Amen.

If I ruled the world..

- så skulle de ti bud og det dobbelte kjærelighestbud vært gjeldene.

Jeg lurer på hvordan verden hadde vært, viss menneskene i den faktisk fulgte de retningslinjene som Gud har gitt oss gjennom de ti bud og det dobbelte kjærlighetsbudet?

Ingen løyn, ingen sjalusi, ingen misunnelse, fint ordforråd, en dag å slappe av på til ære for gud, tro på en Gud som er den eneste, mennesker som respekterer sine foreldre(resultat: god sirkel), ingen skillsmisser, ingen stjeling, mennesker som var glad i hverandre, mennesker som behandlet hverandre med kjærlighet og respekt, mennesker som hadde felleskap i en kjærlig Gud......

Hvordan hadde en slik verden blitt? En verden DU ville levd i?

Livet.

Livet er som en fotballkamp.

- Man spiller på lag mot noen.
- En kjemper for noe sammen med andre.
- En møter både motstand og samarbeid.
- En får læredom, en gir lærdom.
- Av og til går det bra.
- Av og til går det dårlig.
- En får ris og ros. Spark og klemmer.
- En må tåle både motgang og medgang.
- Pasningen kan komme dit den skal, eller ende opp feil. Da må en rette opp på det.
- En må jobbe hele tiden for å få til det en vil.
- En kan ikke ta noe for gitt, eller klare alt selv.
- Til slutt da, så vinner man kanskje, eller taper.

Jeg vil helst vinne min livs fotballkamp,
og jeg vil gjerne ha hele verden på laget mitt.
For jeg vet hvilken Kaptein jeg helst vil følge.

Søstre.

Søstre i blod.

Søstre i kjøtt.

Søstre når man ser rødt.

Søstre i gode dager,

Søstre i vonde,
Søstre som står samen mot det onde.

Døttre av Njål,

Døttre av Oddny,

Døttre av en som kommer igjen på en sky.

Sammen i hverdags,

Sammen i fest,

Sammen prinsesser som rider på hest.

Søstre sammen mot målet,

Søstre som holder sammen,

Søstre som hører til den Himmelske stammen.

Gratulerer til Ingrid (I svart) som har bursdag i dag!! Du er fantastisk!

Først barn.

Det er mye jeg skulle ha gjort,
før jeg kan gå inn gjennom himlens port.
Når jeg på alt dette tenker,
kjennes det som jeg går med lenker.

Men, et sted kan jeg falle til ro,
fordi jeg lever i en tro.
Ordene fra min himelske Far, når jeg inntil hans bryst lener,
".. du er barn først, dernest tjener."

Jeg - bloggeren.

Er jeg, og bloggeren meg, den samme?

Hvis noen som aldri har møtt meg, leste bloggen min, ville de da fått et korrekt inntrykk av hvem jeg er? Tankene mine er vel ikke hele meg?

Så du meg?

Jeg satt der i forelesningssalen.
Jeg satt der i kantina.
Så gikk jeg samme veg som deg hjem.

Jeg var der når du sang på møte i går.
Jeg var der på flyplassen, jeg også!
Så tok jeg samme buss som deg hjem.

Jeg var på basaren på lørdag, det var gøy!
Jeg vant også en gevinst!
Så kjørte jeg samme veg som deg hjem.

Alltid var jeg, og er jeg, og blir jeg, der.
Der hvor du er.

Jeg har en venn....

- ja, heldigvis.

Jeg har en venn, og enda noen til... Mange bra, mange greie, mange kule, mange gode,...
Det er så fint med mange ulike venner. En venn til hver side av meg. En venn der når jeg ler, en venn der når jeg gråter. Av og til er samme venn der, ved begge anledningene. En venn vet lite, en venn vet mye, men begge er jeg like glad i, og begge kan være like glad i meg.

Venner er vi fordi, og på tross av.
Venner er vi når det går opp, og når det går ned.
Venner er vi hele tiden, og av og til.
Venner er vi på nært hold, og på avstand.
Venner er vi av valg, og av følelser.

Takk Gud for at du har gitt meg så mange fantastiske venner.
Takk for at vi får leve i felleskap med hverandre, og at vi får være sosiale!
Amen!=)

Lik et tre.

I dag hadde vi fakultetsgudstjeneste på skolen. Den skulle ha overskriften her, som tema. Det var en nydelig gudstjeneste på alle måter. Jeg var litt nervøs, fordi jeg skulle dele ut nattverd for første gang. Men det gikk veldig greit, og var fint å være med på! En av de som deltok på Gudstjenesten var en som sang solo. Han hadde, på vei bort til skolen, diktet en sang. Det var en nydelig sang. Den handlet, slik jeg tolket den, om å vokse i Gud. Hele Gudstjenesten handlet om at vi er lik tre. Noen ganger bladløse og forkomne, andre ganger i full flor. Vi trenger å være rotfestet og vokse i Jesus.

"I`m a little tree, God come water me." - Olaf

Sov godt!

Salme 4 v 9

I fred vil jeg legge meg ned og sove.

For du, Herre, bare du lar meg hvile trygt.

Min livsgaranti.

En grunnlegende fred,
dypt i hjerte mitt finner sted.
Denne freden blir aldri rusten,
for den kommer fra Fredsfyrsten!

Mennesker.

Her om dagen hadde jeg en samtale med min kompis. Det ble vel kanskje heller en monolog fra hans side. Han hadde stått opp på feil fot. Han var sur. Og han hadde funnet ut at mennesker var noe håpløse vesner. Han likte ikke mennesker. Bare forloveden sin. Det var et fint menneske. En kan jo spørre seg hvorfor han ville henge med meg og de andre ungdomene en hel kveld, etter å ha kommet med slike utsagn.

Jeg bare ristet på hodet. Fordi jeg forsto ikke hvor alt dette kunne komme fra. Men det er nok fordi at de menneskene jeg omgås med, er verdens mest fantastiske mennesker. Jeg blir bare mer og mer glad i de rundt meg for hver dag som går. Alle har noe ved seg som gir meg glede, og som bygger meg opp. Men så er det jo ikke en overaskelse da, at jeg er et sosialt vesen. Og det er deilig. Mennesker er digg. Venner er digg.

Steike han er dyktig han der, Gud. Tenk å kunne skape så mange forskjellige mennesker, som alle er så bra på sin måte! Det er det som kalles SKILLS!

Hæ?

På banen i går satt det en dame og leste en bok som het God is not great. Jeg spurte hva den handlet om. Dama svarte at så langt hadde hun ikke kommet. Jeg skulle spurt hva slags bok det var. Og hvilken Gud det var snakk om. Jeg kom bare til a, jeg var for feig til å kjøre på med b. Jeg har lyst å være en som fullfører sitt vitnesbyrd.

God IS great! Jeg forstår ikke hva den boken handlet om.
Gud er så fantastisk som en kan få det!
Kanskje jeg skal skrive en motpol bok?=)

Se i Nåde.

Jeg skal ikke ta for gitt mitt liv.
Jeg skal ikke ta for gitt min fantastiske familie.
Jeg skal ikke ta for gitt mine gode venner.
Jeg skal ikke ta for gitt Herrens velsignelser.
Jeg skal ikke ta for gitt det jeg har fått.

Takk Herre, for livet.
Takk Herre, for familien min.
Takk Herre, for vennene mine.
Takk Herre, for dine velsignelser.
Takk Herre, for alt du gir.

Vidar Nisja med stor V

Noen mennesker våger ikke være seg selv. Noen mennesker er redde for å si hva de tror og mener. Mange er redde for hva andre tror om dem, som om det skulle bety noe.

Vidar våger være seg selv.

Vidar sier hva han tror og mener.

Vidar får respekt for at han gjør dette.

Jeg er glad for at det finnes mennesker som Vidar. Og jeg er glad for at vi er venner. Og jeg er glad for at vi har en ambassadør innenfor sportens verden som er så klar på hvem han tror på, og ikke er redd for å si det!

Takk Gud for Vidar.

Fortjener du det?

Igår var jeg på Chat Noir. Ylvis brødrene hadde show, og det var konge.

Men det er ikke dem dette innlegget skal handle om.
Etter showet satt vi oss ned ved et bord, for å vente til do-køen var litt mindre. På bordet var dette skiltet skrudd fast. Jeg syns det var et morsomt, og veldig fint skilt. Jeg følte jeg fortjente det, så jeg satt meg ned sammen med mine venninner.

Etterhvert kom jeg inn på dypere tanker i hodet mitt, som en assosiasjon til dette skiltet. Himmelen er reservert. Til de som fortjener det. Men hvem fortjener vel himmelen? Hva har vi gjort av godt, for å motta en slik gode? Ingenting. Det finnes mange bra, gode, fantastiske mennesker rundt om i verden, men heller ikke disse har vært feilfrie. Ingen er feilfrie, og har derfor sånnsett ikke fortjent en himmel. Kanskje en bit av himmel. Men ikke hele, for alltid.

Dette høres jo ganske så sørgelig ut. Men det finnes en løsning. Det finnes en mann som har fortjent det. Og han er villig til å gi deg sin reservasjon. Slik at også DU fortjener himmelen!

En reservert plass i himmelen for alltid, bare ved å ta imot en gave.
Det er nåde det! Deilig!

Healing for my soul...

Livet er bra. Jeg kan ikke komme på noe akkuratt nå som ikke er bra med mitt liv....

Jeg tror jeg er lykkelig. Er jeg? Ja, så godt som.

Gud har igjen vist meg hva han vil med meg, hva han vil jeg skal brukes til.

Det er deilig å få bekreftelse på det. Og det gir en helbredene følelse i sjelen=)

Velkommen!

Jeg så dere. Der dere satt sammen med et av mine barn, og pratet. Jeg så at dere ikke var helt sikre på hva dere skulle si. Dere sa at dere skulle ha mat. Men dere hadde mer på hjertet.

Jeg ble så glad når jeg så dere sitte der. Jeg var så glad for at dere endelig hadde hørt meg.
Jeg har prøvd å få kontakt en stund nå, ved å tiltale dere ved navn. Jeg er glad for at dere endelig forsto at det var jeg som kalte.

Det er enormt viktig valg dere har gjort nå. Og det er kjempe tøft av dere å ta det valget nå når dere er konfirmanter! Jeg er så stolt av dere! Og jeg elsker dere, av hele mitt hjerte.

Endelig hørte dere meg kalle.
Endelig har dere valgt å ta imot.
Endelig vil dere kalles mine barn, noe dere alltid har vært.
Endelig kan jeg glede meg til å se dere hjemme hos meg, når dette liv tar slutt.
Endelig tar dere imot alt det gode jeg har for dere.
Endelig kan jeg gi dere liv og glede i overfold.
Endelig har dere forstått at jeg elsker dere.

Velkommen hjem, sier mesteren

Du har ikke sjans!!!

Av og til klarer du å lure meg. Av og til gjør jeg det du sier. Jeg forstår ikke hvorfor jeg i det heletatt hører på deg. Men du har desverre en tendens til å spille på mine premisser, slik jeg tror det er greit det jeg gjør, men det er det ikke.

Uansett om du klarer lure meg av og til, har du i det store og hele ikke en sjans i havet. Sjans til å vinne mot det du kjemper mot. Det er så enormt mektig. Så stort. Så grensesprengene!
Du har ikke sjans mot de massene som veller fram fra de du kjemper mot.
Vi er mange. Vi er sterke. Vi har en uendelig kraft. Og det beste, vi står sammen på det allerede vinnende laget!=)

Null sjans!

What`s in a name?

-Viss rosen hadde hatt et annet navn, hadde den ikke likevel sett like vakker ut?-

"Hva het du nå igjen?" spurte han.
"Vet du ikke det?" svarte hun, "det trodde jeg du hadde fått med deg".
"Nei", sa han, litt flau.
"Så lenge du husker meg!", svarte hun da.....

Min bror bjørnen 2.

Jeg er stolt.
Av og til når jeg er stolt lurer jeg på om jeg har lov. Lov til å være stolt over noe. Noe som jeg selv ikke eier eller egentlig har del i. Stolt over andre, der jeg ikke presterer noe.

Jeg kjenner meg endog stolt, og glad. Glad for i kjenne, "min bror". Glad for å se hvilken glede han har i det han gjorde i kveld. Stolt over at jeg kjenner han. Ikke bare på grunn av den andre ser han er, men også for den jeg kjenner han som.
Jeg er stolt.

Just a normal guy.

Vi er begge menneske.

Vi har begge en fortid og en fremtid.

Hans barndom var hard og tøff -min var en dans i grønne enger.

Jeg har vokst opp med begge mine foreldrer -Han har vokst opp med sin mor, i uvisshet om hvem som egentlig var faren.

Han ble ustøtt pga av hudfargen, jeg ble godtatt for den jeg er.

Han ble banket opp, og havnet i koma, jeg ble overøst med klemmer.

Han er en blomst som har jobbet seg opp gjennom asfalten, jeg har alltid fått rikelig med gjødsel og vann.

Kjendis eller ikke, det er ikke gitt at livet har vært bra.

Rik eller fattig, ingen kan si hvem som er mest lykkelig.

Vi har begge vært svake, vi har begge vært sterke.

Når du ser på oss, er det ikke lett å samlenlikne Tone Underhaug og rapperen Eminem.

Men, vi har mer til felles enn en skulle tro. Vi har begge følelser og behov. Vi har begge erfart diverse, som har gjort oss til de vi er idag. Følelsene er forskjellige i ulike i situasjoner, men vi har vel begge vært triste, glade, sinte, overrasket osv. Vi har ulike behov, men vi trenger begge mat, søvn, trygghet osv. Vi har ulike erfaringer, men erfaringene har fått oss begge til å vokse på ulike områder.

Dette har vi alle felles fordi vi er mennesker.

Vi er av samme slag, og vi burde spille på samme lag.

Vi burde leve slik livene våre kan skape gode liv for de rundt oss.

Rammene er like, innholdet skaper vi. For oss selv og de rundt.

På nytt igjen...

Da var vi igang på enda et skoleår. Sommeren har vært god, på mange måter.
Men det er alltid en omstilling å komme igang igjen.

Siste uken av ferien var jeg på konfirmantleir. Der var det også slik, at så fort jeg hadde blitt vant med å være der, skulle vi hjem. Jeg er ikke stor fan av de ulike omveltningene i livet, men de kommer enten jeg vil eller ikke, så det er bare å henge med.

Jeg ser lyst på livet mitt fremover nå. Jeg har bla blitt overøst med tilflyttende venner. Jeg er blitt kvitt byrder som har ligget meg tungt på skuldrene. Nå er det bare meg og mitt som står i fokus. Jeg skal få bruke tiden min på mine venner, min skole og Gud. Det er deilig å starte på nytt. Det har jeg skrevet om på før, så jeg skal ikke gå mer inn på det.

Gud har virkelig velsignet meg nok en gang. Jeg har det så bra. Og jeg er omringet av kjærlighet fra alle kanter. Og det eneste "problemet" mitt nå, er eksamen. Ellers skinner solen!=) Sweet!

How did I get here?

- save me from this!

Tipper han følte seg litt brisen.
Der han lå fanget i isen.
Tipper det var vått og kaldt,
heldigvis var det langt i fra salt.
Isen var søt ,og sikkert god,
til slutt lå vepsen helt i ro.

Mitt Hjerte

Nå har jeg levd 23 og 1halvt år. Gjennom alle disse årene, har både mennesker og opplevelse kommet og gått. Og noen har blitt. Uansett om de fortsatt er her, eller er for lengst borte, er de alle en del av meg. Både menneskene og opplevelsene.
Jeg er en person som lett blir glad i andre, og lett gleder meg over opplevelser. Jeg gir deler av hjerte mitt, der jeg går, slik som Hans strødde smuler etter seg i skogen...

Noe av hjerte mitt er på vei hjem fra USA, mens en annen del er igjen i USA.
En del er på vei til andre siden av jorden, men diverse deler er fint strødd utover Europa.
Noen deler aner jeg ikke hvor er for øyeblikket, mens andre deler nylig har dukket opp igjen etter å ha vært borte.

Hele hjertet mitt samles i trygge himmelske hender.
Når disse hendene får tak på hjerte, samles alle delene,
tross at det er delt utover verden.

Fotograf Vik, værsegod!

We go way back.
Tilbake til den gang jeg skremte livskiten ut av enhver, med min ville oppførsel. Men han er en av dem som ikke ble skremt, og har vært en god venn siden. Han er en sabla bra mann, en jeg er stolt av å kjenne, og last but not least en fremadstormende fotograf.

Her er et nydelig bilde han har tatt av sin sønn, Benjamin:




Flere godbiter finner du på:
http://vikfoto.no

Ta en titt da vel!=)

Et nytt land.

Vel, kanskje ikke et nytt land. Men en ny del av vårt land.
Ikke avisen. Men Norge. I all sin prakt.
Jeg har tatt turen til Haugalandet. Nærmere bestemt Årka, Karmøy.
Nesten som et lite Jæren. Meget elskverdig. Ny kjennskap til både land og folk.
Som presten sa det så fint på Gudstjenesten i dag. Bygg er viktig, folk er viktig. Jeg tolker det inn i min situasjon, og sier: et sted å være er viktig, venner er viktig. Vi er alle en del av noe, sammen med noen. Vi er sosiale vesner, som skal leve sammen med andre.
Noen i hus = familie, noen på internat = klassekamerater, noen i leiligheter = studenter.... Vi lever alle sammen med noen, i en eller annen form for bygg. Og vi lever alle sammen i et land.

Hva hadde livet vært uten en plass å høre til? Uten noen å høre sammen med?
Spør du meg ville jeg svart, at da hadde ikke livet vært noe særlig.
Så da er det deilig å kjenne både tilhørlighet til Gud, til min familie, til mine venner. Uten de tre ingrediensene tror jeg ikke jeg hadde klart meg noe særlig bra.

Days of our lifes.

Sommeren inntraff tidlig dette året.
Varme, sol, sene kvelder.
Parker, musikk, gode venner.

Og da ble det selvfølgelig noen bilder=)
I Sofienberg parken.
Gunhild
Meg

Urettferdig!

Jeg har tidligere skrevet et innlegg om hva som irriterer meg.
Og nå kom jeg til å tenke på det som irriterer meg ca mest.

Du tror kanskje det er urettferdighet som irriterer meg mest, siden det er overskriften. Og ja. Det er den urettferdighet mot den som er mest rettferdige av alle!

Folk klager på at ikke alle har nok å spise. Det er urettferdig, sier dem.
"Gud, hvorfor gjør du ikke noe, viss du er rettferdig?".
Folk klager over at mennesker blir drept. Det er urettferdig, sier dem.
"Gud, hvorfor døde de menneskene, det var så urettferdig!"

Jeg har lyst å spørre: Hvorfor skylder dere på Gud?? Hvorfor er Gud den urettferdige? Jeg vil påstå at det er vi mennesker som ikke er det. Det er vi som dreper hverandre, by all means, det er vi som ikke deler, slik at mennesker sulter.

Gud har lagt alt til rette, slik alle skal få, slik alt blir delt rettferdig.
Så driter vi på draget, og kaller Gud urettferdig.

Jeg kan ikke annet en spørre hvorfor.

Ny attraksjon!

Oslo har fått en ny sight-seeing guide, og jeg var heldig å få første tur=)
Hadde du visst alt som foregår, og har foregått nedover aker brygge, hadde du blitt overrasket. Og kanskje litt skremt!

Visste du feks. at slagt om Waterloo egentlig sto der? Det var så fint i Waterloo at de ville ikke ødelegge, og la heller slaget til aker brygge. Dette gjelder også slaget på Stiklestad, som også egentlig sto på aker brygge!
Det er kanskje litt missvisende å si aker brygge, da det viser seg at det er ca bare en kvadratmeter av aker brygge som faktisk heter aker brygge. Resten er andre,ikke navngitte, brygger som har blitt bygd etterhvert!

Det fantes også en gjeng ganske glemsomme folk som bodde der en gang i tiden. Feks. På Felix (kinoen), ble tegneserien med samme navnet, vist i 16år før de fant ut at de kanskje burde vise andre filmer også!

Utrolig mye spennende, og ikke minst nytt for min del. Nå har jeg jo bodd her snart et år, så det var vel på tide å skaffe seg litt kunnskap om byen.
Jeg vil anbefale guiden min på det sterkeste. Garanter morsomt og lærerikt.
Spør meg etter nr.

Hvilket øyeblikk ville du valgt?

- om du kunne gå tilbake til et øyeblikk i din fortid?

Livet mitt har behandlet meg godt, ingen tvil om det.
Og et par ganger, kanskje tre, har jeg kjent på lykke. D
er ingen bekymringer, ingen vonde tanker har sluppet til.
Et øyeblikk av fullkommenhet, mening og glede.

Jeg har hatt noen fantastiske ferier med venner og familie, som jeg lett ville valgt om igjen om det gikk ann.

Men skulle jeg valgt et spesielt øyeblikk, måtte det ha vært lillejulaften 06.
Det skjedde på presten sin vanlige -lillejulaften sammenkomst-.
På rommet til min kompis, Eirik, helt alene i en hengekøye. Alle andre var enten utenfor eller oppe i stuen. Lyd av glede, lykke, et hus fullt av mine beste venner, et hus fullt av ånden, et hus fullt av kjærlighet.
Der ligger jeg i en hengekøy, og tenker for første gang, nå er jeg lykkelig!

Det er klart jeg har vært mye glad i mitt liv. Men den dagen, i hengekøyen, dagen før Jesu fødselsdag, fikk jeg kjenne noen få minutt hva lykke egentlig er.
Lykke er å vite hva som betyr noe.
Lykke er å kjenne Gud.
Lykke er å være helt alene,men likevel føle seg omringet av kjærlighet på alle kanter.
Lykke er å være i Jesu nåde.

Tungen er ild.

Ild er på mange måter positivt. Den kan gjøre rått kjøtt spiselig, kaldt til varmt, mørke til lys. Men den kan også bringe med seg enorme ødeleggelser. Den kan utrydde en hel skog, den kan svi maten, den kan gi brannskader.

Ilden som tungen bærer med seg er av det negative slaget. Iallefall i Jakobs brev.

I det siste har jeg tenkt endel på dette med mobbing, hvordan ord og handling kan ødelegge et menneske.
Flotte mennesker, utadvente mennesker, mennesker som er bra annerledes, kan bli ødelagte av negative ord og handlinger. Kanskje mest ord. Ord har så enormt mye mer kraft en vi aner.
Derfor er tungen ild. Ild som brenner ned det vi har av selvtillit, svir oss og gir arr. Derfor er det så utrolig viktig at vi tenker over det vi sier, før vi sier det! Og at det vi sier er positivt!

Ikke mobb kameraten min,
han er jo bare seg selv.
Så vær forsiktig med praten din,
for du skjønner da vel;
at du kan være med å bestemme,
om et liv blir vondt eller godt.
Alle har rett til å leve det livet de har fått!!

Glede!

Da var denne eksamen over. Og det telles rakst ned på hva som gjennstår før det er ferie. Eksamen så heller mørk ut. Jeg haddde, som vanlig, en føleles om å ikke ha lest nok. Som nok de fleste har før de skal ha eksamen.
Men, humøret mitt har vært på topp hele dag! Og oppgaven gjorde ingenting på humøret mitt, selv om det lett kunne skjedd. For det var ikke noe grei oppgave. Men det gikk overaskende bra etterhvert.

Jeg tror det hele begynte med drømmen jeg hadde i natt. Jeg var sammen med kompisen min Jones, og skata! Det var helt konge. Jeg kunne plutselig skate også!=) hurra!
Det ble heller ikke værre etter pausen, under eksamen, med en av kompisene i klassen. Han ga opp hele eksamen og skrev "Sorry Mac", på eksamensbesvarelsen, "Jeg må lese pensum". Hehe=) For en morsom fyr.

Så, midt oppi all den mørke eksamens kaoset, var jeg i mye bedre humør enn på lenge.
Det fikk meg til å tenke på børud sangen:
Humøret mitt, det har Jesus gitt!

Og ingen tvil om at gleden jeg har følt, og føler idag, er fra oven!=)

Ja, jeg elsker!

- dette landet!

For et fantastisk land Norge er! Og for en god dag 17mai er.
Jeg hadde en litt utradisjonel 17mai i år, tross jeg var i Norges hovedstad, Oslo!
Men, jeg fikk uansett med meg en Gudstjeneste. Det var en flott opplevelse.
Domkirken var ganske full. Å, hvor herlig det var å synge sanger om Gud og Norge, sammen med så mange mennesker!

Gud har virkelig bevart vårt land! Inget land er så matrielt velsignet, og så velsignet med fred. Vi er så utrolig herldige, og vi burde være full av takknemlighet for alt det gode vi har her i Norge. Vi burde takke Gud og alle de som gjør Norge til det landet det er! Klart ikke alt går på skinner her heller, men du; For en Nasjon!

Jeg sier som enhver Amerikansk president ville sagt om USA:
"God bless, Norge!"=)

For andre.

Jeg fikk en mail av min kjære søster idag. Det var en lysbildefremvisning med tankevekkende, fine ord.
Noe av det som sto der var:
Et lys mister ingenting ved å bli brukt til å tenne et annet.

Mange slike fine uttrykk legger grunnlag for en holdning om å hjelpe, tenke på andre, bry seg om andre. Vi taper ingenting på å hjelpe, bry oss eller vise vennlighet. Det er som regel de som velger å ikke ta i mot alt dette, som taper på det.
Har vi en slik holdning, vil vi bli husket blant de vi kjenner.
Vi husker bedre en venn som var der når vi trengte noen å prate med, fremfor hvem som vant nobelfredspris feks.

Vær et lys, og hjelp til med å tenne nye lys.

Hvorfor gidder jeg?

I helgen har jeg vært på konfirmant leir, i Nordmarka. Og jeg sitter igjen med en blading av gode og dårlige følelser. Det er sjelden jeg har etter en leir. Jeg elsker leir.
En av grunnene var at de var negative stor deler av tiden. Det var elt sikkert for å holde masken. For å være tøffe. Det er tøft å være negativ. Eller? Nei. Det er ikke tøft. Det er nedbrytene og ødelegger for de som prøver å ha en god holdning.

Jeg kom i samtale med noen av konfirmantene, hvor en av dem mente folk bare gikk i kirken for det sosiale. Like før hadde jeg nevnt at min hobby var å være sosial, så han sto på sitt. Jeg kan være en enig at det er èn av grunnene til at jeg går i kirken. Men det er langt i fra hovedgrunnen. Jeg prøvde å bakke dette opp med og spørre hvorfor han trodde jeg gadd å være på leir. Jeg kunne jo bare være sosial med vennene mine hjemme. Jeg kom med flere andre poeng, og tror jeg klarte å overbevise han om at det også var andre grunner til at jeg gikk i kirken. Jeg tror han forsto på grunn av at jeg gadd det som jeg gjorde. At jeg prioriterte leiren, forann venner hjemme, at jeg prioriterer praksis i klubben, at jeg prioriterer kirken fremfor andre sosiale tilstelninger.

Grunnen til at jeg gidder noe som helst, ligger i en giv, et kall, en mening som Gud har gitt meg. Mange ganger i løpet av helgen har jeg lurt på hvorfor jeg gidder. Gidder å stresse tankehjulet på noen som absolutt ikke vil ta til seg noe annet en hva de selv mener, hvorfor skal jeg gidde bry meg?
Jo, fordi disse menneskene er så uendelig verdifulle, Gud vil så gjerne de skal velge han, og det livet han har for dem. Gud har lagt ned i meg en lengsel om at konfirmanter skal bli kjent med en levende Gud. Ikke noe som bare er oppfunnet, men sant og reelt for akkuratt dem.

Jeg gidder fordi det er snakk om liv eller død. Jeg vil ikke at min likegyldighet eller giddeløshet skal være grunn til noens død.
Jeg vil være grunn til liv!

Who am I?

Hvem er du?
Det er et vanskelig sprøsmål. Leter spørsmålet etter hva jeg liker, hvilke egenskaper jeg har, hva andre forteller om meg, hvilke ambisjoner, drømmer eller verdier jeg har? Eller alt dette samlet? Klarer du svare på det? Hvem er jeg?
Jeg klarer det ikke, iallefall ikke med en setning.

- Jeg er en hel masse- Det flyter av både dårlige og gode egenskaper. Grunnleggende verdier har jeg, og en fast tro. Drømmer kommer og går, alt ettersom jeg vokser og blir kjent med Guds plan for mitt liv.
I noen situasjoner er jeg ikke helt sikker på hvem jeg er, i andre situasjoner oser jeg av selvtillit og selvsikkerhet.
- Jeg er meg- Jeg vil påstå at jeg er ekte. Jeg prøver til alle tider å være den jeg er, komme med hva jeg har, og ikke spille noe jeg ikke er.
- Jeg er for andre og med andre- For meg er mine kjente og kjære viktige. Har de det bra, har jeg det bra. Det vil si i situasjoner der bare jeg trivs, kan vi like så greit gjøre noe annet. For jeg trivs ikke, viss ikke de som er rundt meg trivs.
- Jeg er brennede - Jeg har et håp og en tro som stikker dypt. Verdiene mine er satt etter min religiøse overbevisning, og mitt forhold til Jesus Kristus. Og jeg ønsker å dele dette med andre.
- Jeg er min neste - Det du vil at andre skal gjøre mot deg, det skal du gjør mot dem. Jeg ønsker å bli sett, hørt, likt. Jeg ønsker å føle meg tryg og repektert. Og av disse grunnene, prøver jeg selv å være slik mot andre.


Hvem er du?

Bryllups festen!

Du er invitert. Alle er invitert. Har du sagt ja til din invitasjon? Det spiller ingen rolle hvem du er eller hva du har gjort. DU er invitert, fordi du ER.
Dette er den største festen av de alle, du bør så absolutt IKKE gå glipp av den!

Jeg fikk invitasjonen når jeg var veldig liten, og har sagt ja til å komme på festen for lenge siden! Jeg gleder meg til den begynner. Eller, følelsen er litt bittersøt. Grunnen til det er de som takker nei til invitasjonen. Jeg skulle så gjerne ønske at alle takket ja! Jeg er nok ikke den enste som ønsker at alle skal bli med! Det blir ikke en fest før salen er full. Så du har fortsatt sjans til å takke ja! Og for all del takk JA!

Rock steady.

Det har slått meg et par ganger. At mine forhold til mine medmennesker kan være noe ustabile.
Venner kommer og går, hvem kan jeg rekne med? Hvem kan jeg stole på? Hvem står fast med meg, og for meg i alt?
Jeg vet bare om en som gjør det. Jeg vet om en som er stabil, når jeg føler alt rundt vakler. Når jeg ikke vet hvem jeg skal gå til, hvem jeg skal stole på, eller rekne med. Når jeg lurer på hvor jeg har mitt faste holde punkt.
Og jeg har funnet ut at viss jeg prøver å ha noe her på jorden som fast holdepunkt, så sliter jeg. Jeg vil ha min konstant i Jesus. Han er den eneste stabile, han kan jeg rekne med i alt, han kan jeg stole fullt og helt på. Jeg kan stole på at han hører meg, er der for meg og elsker meg. Alle andre kan vakle, alle andre kan jeg vær usikker på, men han vet jeg er der 100%. Så trikset er da å Jesus som min konstant, ha min identitet i han, legge livet mitt i hans hender, og holde han nær.

"For du er klippen, som alltid, alltid står fast,
selv om det stormer omkring"
Amen.

Visst skal våren komme.

Endelig var våren her,
det er godt å kjenne solen nær.
Det er godt å kjenne solen varme,
og kjenne glede isteden for harme.

Gode venner ute på tur,
alle fri fra sine bur.
Folk i gaten, i parken, i solen,
ingen tenker nå på skolen=)

Takk Gud for varme, sol, lys og venner.
Men mest av alt takk for at jeg DEG kjenner.

Krøller.

Jeg har litt lyst på krøller. Men tenker det er ikke vits med dyr permanent, når jeg har en "permanent" venn som kan flette håret mitt slik det blir seende ut som dette=)
Takk Gunhild.

Ja, det gjør det.

Nå som jeg har skrevet et innlegg om, og generelt føler at det aldri tar slutt, så slår det meg: Det gjør det. Hehe.
Og for en fantastisk dag det skal bli. Når mitt liv her på jorden har nådd sin slutt. Når jeg er 90 år, og nettopp har opplev enda et barnebarn bli døpt. Når jeg ligger der i sengen min, blir det godt å blunde øyet for siste gang. Jeg lurer på om jeg kommer til å føle det på meg når jeg dør? Altså, når jeg legger meg den søndagen, etter dåpsfesten. Kommer jeg til å føle på meg at nå kommer Jesus, og henter meg hjem? Da er det iallefall et fint tidspunkt å dra på. Etter en fest med familien. Etter en dag der et barn er blitt tatt inn i Guds familie. Noen kommer, noen går.
Å, som jeg ønsker at mitt liv skal få bety noe før den dagen. Jeg ønsker å være vitne til venner som tar imot Jesus. jeg ønsker å gifte meg, og se min barn vokse opp som kristne. Jeg ønsker å være en dame som brenner for Jesus til siste slutt, en som aldri er lunken eller tviler på det jeg vet. Å, må Gud holde sine armer rundt mine ønsker, må han aldri slippe taket på meg, og må jeg få kjenne hvilken velsignelse det er å forlate denne verden 90år gammel i min seng, og så tre inn i himmelrike! FOR EN DAG! AMEN

Tar det aldri slutt?

For tiden er dette en følelse jeg har. Om livet. Om skolen. Om dagene, ukene, månedene. Jeg venter på noe, men det kommer aldri. Jeg er lei av å vente. Det er kjedelig å vente. Hva venter jeg på, kan det være du lurer på. Det lurer jeg også på. Jeg venter på hvasomhelst, nårsomhelst. Bare kom med det. Jeg liker ikke å vente.

-Snap back to reality-

Så var det på an igjen med skoleinnspurt. Med knappe to måneder igjen, 22 skoledager, innser jeg at Påskeferien er meget over, og nå er det slutt på latskap.
Akkuratt nå jobber jeg med en oppgave, en slags feltrapport fra London. Det er jo i og for seg ganske greit. Men etter den er gjort, er det masse mer som skal gjøres. Også i menigheten jeg er i praksis i, får jeg nå mer ansvar. Så nå ser det ut til at min hverdag skal snus på hodet, og sommer ferien kommer faktisk til å bli en velfortjent ferie!

Det er når en har jobbet mye, eller trent, eller gjort noe meningsfullt at det er fantastisk å slappe av. Og da fortjeneren faktisk å slappe av.

Og, en kan vel ikke vite hva som er drøm eller ikke, kjenner vi ikke til livets realiteter?!=)

Påske

Nå er ferien over, og jeg er tilbake i Oslo. Traff igjen min kjære igår, og det var fantastisk.

Det har vært en god påske med leir, familie, turer, kino, henge med gode venner osv.
PÅsken er som regel den beste tiden på året. Våren er i anmarsj, de aller fleste av mine venner kommer hjem, tradisjonelle turer, og tradisjonelle gudstjenester. Im a sucker for tradisjon=) Jeg får meg ikke opp til skolen, men er det snakk om en tradisjonell tur i heia, denne gang med snøstorm i ryggen, så kommer jeg meg opp.
Og jeg kommer meg også opp til Gudstjeneste, uansett hvor sent det ble kvelden før.
Jeg elsker å gå i kirken i påsken. Der skjer så mye bra, og det er på grunn av det som skjedde i påsken, at jeg kan ha liv i overfold og være lykkelig.
Påsken gjør meg lykkelig på alle måter. Og det er deilig å gå tur i Guds frie natur!


Du visste det kanskje ikke, men "den glade vandrer kalles jeg"=);)

London, baby!

Så har jeg vært en uke i London da. Det har vært både gøy og mindre gøy. Grunnen til at det var lite gøy til tider, var fordi jeg var så trøtt og sliten. Andre grunnen var at jeg fikk loppebitt over hele kroppen og kortet mitt tok kvelden.

Men, midt oppi all denne elendigheten fikk vi besøkt en mengde menigheter.
Noe av det som imponerte meg mest var fokuset. Fokuset til menneskene som jobbet i menighetene. De ønsket å se mennesker, hele og ta imot dem slik de er. Fokusere på at mennesker er det mest verdifulllet og høyt elsket av Gud.
Det var sterkt å oppleve. Og noe jeg gjerne vil ta med meg generelt i livet.
Mange av stedene vi var, var de som jobbet der enormt engasjert. De fleste av dem levde kirken, de innkulderte Gud i hele livet, ikke bare i helgen, i kirken. Men ja, hele sin hverdag. Det var enormt imponerende og inspirerende. Jeg har mye å lære fra dem.

Ellers fikk jeg vært på musikal en av kveldene. We will rock you. Og for å si det slik, så rocket de iallefall meg og de jeg var der med! Go Queen!=)

For spesielt interesserte: bilder kan du finne på www.flickr.com, søk på Frøken blandt people. så finner du mange der=)(har desverre ikke en direkte adresse.)

DITT liv.

Alle har fått et liv. Alle har fått muligheten til å velge.
Ingen kan leve livet for deg. Det er i hodvedsak du som er sjefen, viss du ikke velger å la en annen være sjefen. Jeg tror du vet hvem jeg prater om. Han fikk et liv, fordi vi skulle få beholde vårt. Han tok et valg på våre vegne, for at vi skulle reddes.
Mitt spøsmål er da: Hva gjør du med ditt liv, hva gjør du med valgmuligheten?

Av og til føler jeg at jeg kaster bort det livet jeg har fått. Jeg tar dårlige valg, og lever ikke til mitt fulle potensiell.

Men i det siste har jeg fått en giv i forhold til livet. Jeg har funnet ut at viss en slapper litt av, slipper seg selv litt løs, er det så mye en kan tjene på det!Ikke være redd for hva andre tenker og tror om meg. Gir jeg slipp på de negative tankene, får jeg en enorm frihet. Feks. i foholdet til ukjente på gata. Kunne prate med alle, smile til mennesker rundt meg. Smil igjen fra en fremmed, gir et lite lyspunkt i hverdagen.

Om jeg ikke da når mitt fulle potensiell på mange av livets områder, vil jeg iallefall strebe etter å nå toppen i forhold til felleskapet. Felleskapet til menneskene rundt meg og felleskapet med den treenige Gud. For det er felleskap vi er skapt til.

Hva gjør du med DITT liv? Dine valg?

Sjefen over alle sjefer.

Nei, det er verken Asgeir(Barnetv-dude) eller Jesus jeg snakker om akkuratt nå. Sjefen over alle sjefer i mitt "jordiske" liv, får man vel kalle det, er far! Han er bare konge bra!
Her om dagen satt jeg og så gjennom noen bilder på nett. Og da kom jeg over et bilde av min flotte far. Han er en svært engasjert mann, og bildet er ifra når han var engasjert i speideren. Tar jeg ikke helt feil, så fikk speideren et par priser for innslaget sitt i folketoget på 17mai, noen av de årene min far var med. Her er uansett bilde av min sjefs far, som jeg er så enormt stolt av og glad i! Og som fortjener all ros han kan få.
Her holder han tale på 17.mai.
Trygt og godt.

Og som alle vet:
Behind every great man, is a great woman.=)
Her er min flotte mor:

Faste.

Nå er det faste tid. I min faste tid har jeg valgt å gi avkall på Facebook, nettby og myspace. Og vil heller bruke tiden min på andre ting. Så idag har jeg bla. begynt på et fotoalbum. Det er så fort gjort i denne digitale alderen som vi er i, at bildene bare blir værende på dataen, og aldri blir printet ut på foto papir. Det holder da jeg på å gjøre noe med nå.=)

Jeg må si det er veldig deilig å være fri fra nettet. For, kan jeg ikke gå inn på de overnevnte sidene, så er tingene jeg sjekker på nettet unnagjort på fem min=) En tur inn på mailen, vg, jærbladet og diverse blogger.=)

Har også fått sett en serie som heter "Band of Brothers". Gjennom serien følger vi et amerikansk kompani under den 2.verdenskrigen. En meget bra serie, som jeg annbefaler til alle. Alle voksne iallefall.

Jepp jepp.

In the end.

Du sier: " Det er ikke verdt det"
Gud sier: " Det vil bli verdt det" (Rom 8: 28)

Av og til har jeg det drit. Men som regel ganske bra.
Av og til ser jeg ikke enden av tunnelen. Men puster frisk luft når jeg endelig har komt meg dit.
Av og til ser ingenting ut til å fungere. Men den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves.

Mark my words: Alt kommet til å være verdt det til slutt. Så enormt også!

Gammel kjærlighet ruster ikke.

Jeg er ikke helt sikker, men jeg tror det er et ordtak. Er ikke sikker på om det stemmer. Noen som vet?

Jeg tenker uansett at det stemmer=) Jeg har enormt mange gode barndomsminner. Som bare bringer meg glede. Astrid Lindgrens filmer, forskjellige band, musikk, venner osv.
I det siste har jeg gått tilbake til et av mine favoritt band. Min søster var helt gal etter dem. Hun og en venninne hadde kvelder der de så på ulike konserter. Så kom den dagen da, når bandet ble splittet opp. Den dagen, kanskje ikke akkuratt samme dag, begynte jeg å like dem. Jeg så på filmene hele tiden, og danset=)

I går lastet jeg ned noen av sangene på mobilen, og har vært i en slags "remember the good old days" verden. De har veldig mange go` låter. Låter som jeg blir glad av, låter med positive vibber. Og det hjelper også at jeg husker konsertene så godt, de jeg så på film. Og ja, jeg var nok forelsket i han ene =) Og det passer fint at min søster sier at min kjære ligner på han.

Dette bandet har nå kommet tilbake med ny musikk. Det er selvfølgelig ikke det samme. Har da kjærligheten rustet? Jeg er jo fortsatt meget glad i de sånn de var før. Jeg vet ikke jeg.
Det jeg vet er at en av verdens mest kjente artister kom til verden gjennom det bandet. Robbie Williams. Noen som da kan si meg hvilket band jeg prater om?

Min bror, Bjørnen. Eller.no.

Jeg slettet forrige innlegg. Forhåpentligvis før folk fikk lest det?

Det ble ikke riktig. Jeg ga samme rollen bort til to. Og det ble feil. For den rollen var allerede opptatt. Så da slettet jeg det.
Jeg skrev i et tidligere innlegg, om han som kunne vært min bror.() Han som døde akkuratt da han kom ut til livet. Og det slår meg, at den lissom broren jeg har nå, ikke er så langt fra den beskrivelsen. Det er skremmende hvor godt den passer.

Han har mørktblondt hår, blå øyne, passe høy og passe fyldig.
Han får alle til å le, iallefall meg, alltid. Men vet når situasjonen krever alvor.
Han er smart, han er god på gitar. Og han er dissipel for Kongenes Konge=)

Og han passer på meg. Og han bryr seg. Men vil nødig erkjenne verken det ene eller det andre=) Akkuratt slik jeg ser for meg en storebror og lillesøster.

På et merkelig vis, er denne lissom broren, blitt så nært til bror som en kan komme.

Julaften den 20januar.

"Your home is were your heart is"

Etterhvert begynner det å bli en del hjem rundt om i dette land. Og generelt i verden. Jeg har møtt mennesker i alle slags situasjoner og steder, som alle har klart å stjele en bit av mitt hjerte.

Mitt hovedhjem er og vil alltid være hos Jesus. Det ønsker jeg av hele mitt hjerte.

I helgen som var, var jeg så heldig å komme "hjem" til Bergen. Der fikk jeg treffe alle mine gode venner. Mest fantastisk var det kanskje å komme hjem til menigheten jeg har jobbet i, i 2år. Det var himmel på jord, julaften "all over again".=)
Først kjørte jeg sammen med en venninne bort, så traff jeg den ene etter den andre når vi da kom bort til menighetshuset. Fytti grisen. Lykkefølelsen var til å ta og føle på! Jeg var så enormt glad! Og se igjen venner på den måten der, er mye bedre en noen gave på julaften. Tenk om julaften heller kunne være slik som den søndagen var? Da skulle jeg ønske det var julaften hver dag=)

En lykkelig Tone på gullbåre, båret av Bjarte og Helge

I didnt lose my mind, it was my own to give away.

Tenker litt på kritikk når jeg hører overskriften. Robbie Williams synger det i en av sine sanger. HUsker ikke nå hvilken, men den linjen har blitt sittende fast.

Jeg tenker på kritikk, og på det å ha egne meninger. Jeg vil si det er respektløst å ikke la andre ha sine egne meninger. Ja, det er mye rart ute å går, og mye jeg er uenig i. Men det gir ikke meg rett til å stjele meninger fra andre, og gi de mine.
Med andre ord, vi kan tenke at noen er helt dust(Lost their mind), men den er faktisk deres, og de kan mene det de vil. Eller være som de vil.(Their own to give away.)
Vi har fått en egen vilje, og egene meninger som Gud har lagt ned i oss. Viss vi føler vår mening er rett, og andres feil. Bør vi først vise respekt, og kanskje deretter forsiktig vise at de tar feil. F.eks. Sannheten om Jesus. Vi kristne VET vi har rett, men det er fortsatt mange som ikke tror. Dem skal vi ha respekt for, og dem skal vi vise sannheten om Jesus, på en respektable måte slik de kan komme til tro.

Alle har sitt eget hodet, sitt eget hjerte, som vi gir til hvem vi vil!
Moralen er vel å ikke dømme andre.=)

Tur til Fredrikstad 070108.

Skapt for surr,
knurr, knurr.
Hvem er det vi prater om?
Hvem var det som kom?

Gunhild er hennes navn,
hun til verden er gavn.
Tone kom med lys,
inn i Gunhild mørke gys.

Sweet reunion in the diner,
to make our lives much finer!=)

Bi på Herren, vær ved godt mot.

Jeg vet ikke helt for sikkert, men jeg tror bi på Herren betyr, vent på Herren.
Uansett vil det bety det, i dette innlegget!

Og vente på Herren er en fin ting.
Utenom at han har alt under kontroll ellers, så har han også roen på tiden.
Det har jeg ikke tenkt så mye på, før nå i det siste.
Det finnes en tid for alt. Herren har satt en tid for det ene og det andre.
Vi mennesker tenker ikke over dette, og stresser på. Vi må jo bruke tiden vi har fått! Vel, den skal brukes rett også, ikke bare brukes opp.

Når jeg ser tilbake på livet mitt, mine snart 23 år under solen, at alt har gått seg så laglig til. Alt har vært til sin tid. Gud har så roen på tiden at det er helt utrolig!


. Ting tar tid.( Vent på Herren)
. Alt til sin tid ( Herrens tid.)

Så, Bi på Herren, vær ved godt mot!