Velkommen!

Jeg så dere. Der dere satt sammen med et av mine barn, og pratet. Jeg så at dere ikke var helt sikre på hva dere skulle si. Dere sa at dere skulle ha mat. Men dere hadde mer på hjertet.

Jeg ble så glad når jeg så dere sitte der. Jeg var så glad for at dere endelig hadde hørt meg.
Jeg har prøvd å få kontakt en stund nå, ved å tiltale dere ved navn. Jeg er glad for at dere endelig forsto at det var jeg som kalte.

Det er enormt viktig valg dere har gjort nå. Og det er kjempe tøft av dere å ta det valget nå når dere er konfirmanter! Jeg er så stolt av dere! Og jeg elsker dere, av hele mitt hjerte.

Endelig hørte dere meg kalle.
Endelig har dere valgt å ta imot.
Endelig vil dere kalles mine barn, noe dere alltid har vært.
Endelig kan jeg glede meg til å se dere hjemme hos meg, når dette liv tar slutt.
Endelig tar dere imot alt det gode jeg har for dere.
Endelig kan jeg gi dere liv og glede i overfold.
Endelig har dere forstått at jeg elsker dere.

Velkommen hjem, sier mesteren