2008

Nå er det et nytt år,
fortsatt i Guds nåde jeg står.
Og fortsatt leger han våre sår.

Gud er i dag og i går den samme,
samme hvilket år det måtte ramme.
Gud står stødig fast for sin stamme.

Gud var i fjor allmektig,
at han det alltid er, er rektig=)
I evighet er han Prektig.

Så samme hvilket år vi er i,
er alt det samme for Guds tid.
Han vil alltid i oss bli.

Hold munn, og kjør!

Rihanna, eller hva hun nå heter, har en egentlig ganske bra sang. Jeg har ikke hørt hele, men vet at den heter "Shut up, and drive". Og den tittelen fikk meg til å tenke. Om mine tanker, er lik hennes, om den tittelen, aner jeg ikke. Fordi jeg tror ikke jeg gidder høre den.
uansett, her er min tanker rundt den overskriften.

Hold munn, og kjør.
Veldig mange stresser mye i livet. De analyserer, tolker, kritiserer og skal bry seg om hver minste ting. Mange vil også plent ha en forklaring på alt! Det er mange, vil jeg tro, som går glipp av godene livet har å by på, fordi de ser bare på det negative.
Livet er til for å leves, både på godt og vondt. Det er allerede en som sitter med alle svarene, en som sitter med kontrollen. Tenk for en frihet det egentlig er å ikke måtte forstå ALT! Det tenker jeg, og er meget fornøyd med den tilværelsen.

Så, hold munn (ikke fokuser på det negative), og kjør (lev livet, og fokuser på det positive)

God jul, for å si det mildt!

Gud er god. Han svarte på alles bønner, og fikk meg hjem til jul!
Tusen takk til alle som ba. Herren hører! Og Herren tar vare på sine barn.

God jul, folkens!

United States of Amerika.

Naa har jeg vaert her eksakt en uke. Tiden flyr. Jeg har faatt oppleve en masse! Amerikansk skole, kirke, mat, mennesker osv. Og jeg liker meg meget godt her. Maten er enormt god. Saa jeg tar nok med meg noen ekstra kg paa kroppen, hjem:) (viss det er mulig) hehe.
Jeg har ogsaa faatt unnagjort julehandelen, og haaper paa fornoyde venner og familie naar jeg kommer hjem. Viss jeg komemr meg hjem. Vaeret her er ganske heftig. MASSE sno, og more to come. Dere som leser maa be om at flyet mitt ikke blir kanselert. Jeg vil gjerne se min kjaere mor og far paa julaften!=)

Ellers er det veldig godt aa vaere endel av familien til Jamie for disse to ukene. Alle er flinke til aa passe paa at jeg har det bra. Naar Jamie jobber eller er paa skolen, er jeg sammen med familien. Jeg har ogsaa faatt truffet Jamie sine gode venner her. Gode folk. Og det er alltid fint aa vaere sammen med Jamie. Glad for at ikke avstanden skaper avstand mellom oss. Vi har heldigvis samme far i himmelen som holder oss sammen, og som gir oss et usynlig baand, som gaar paa tvers av alt.

Saa, alt vel her.
God bless Amerika=) hehe.

Venting.

Så har jeg ventet her i snart 8 timer da...
De 4 første gikk veldig bra. Men nå er jeg bare så trøtt og sliten at jeg vil bare legge meg rett ned på gulvet.
Sett at jeg er på en stor flyplass, er vel ikke det det smarteste jeg kan finne på.
Heldigvis er det mange trivelige mennesker her. Behjelpelige og hyggelige. Glad jeg venter i Usa, når jeg først må vente. Skulle jeg valgt et land jeg ville vente i, så tror jeg at jeg hadde valgt USA. Men da på grunnlag av at jeg ikke kjenner til andre land, og venting der=) hehe. Stabilt. Off, nå er jeg stein trøtt. Jeg skal sove hele dagen i morgen.=) Det passer bra, fordi Jamie skal på skolen og så på jobb.

Var det noe jeg skulle ønske jeg hadde mer av akkuratt nå så er det tolmodighet og krefter=)Godt at alt annet er bra.=) Freden kan ingen ta. Uansett hvor, når, hvem, hva...osv=) Det er fint.

Valg.

Nå sitter jeg og surfer litt på youtube. En fantastisk verden på nettet, der jeg kan finne frem til kjent og kjær musikk fra fordumstid=)

Hørte akkuratt en julesang som heter "Mary did you know?". Det handler om hvor fantastisk det hele egentlig er, visste egentlig Maria hvilke oppdrag hun tok på seg?

Vi møter støtt og stadig på valg i livet. Noen litt større en andre, slik som å bære frem Guds sønn feks.
Av og til våger vi ikke velge, på grunn av hvilke konsekvenser det vil få. Men tenk på Maria da! Fytti grisen, hun er jammen meg et forbilde. HUn sa ja, til den viktigste oppgaven, det viktigste valget som noensinne skulle bli tatt av menneske!

Men Maria, hun viste at hun ikke var alene, Gud var med. Og hun visste dette ville bringe velsignelse og frelse for alle! HUn satte seg selv til side, for at Gud skulle bruke henne!

Vi må være frimodige i våre valg, slik at ikke frykt, eller våre egne behov, blir satt foran Guds vilje. Han har skapt oss, han vet som er best for oss, han elsker oss og han er vår frelser. La oss legge ned egne valg, til fordel for vår Herres vilje!

Aldri alene, alltid trygg = FRED

Inspirert av Robbie Williams, av alle folk, vil jeg nå skrive et innlegg om hva som er grunnvollen i mitt liv, hva jeg lever på hver dag, hva som får livet mitt til å gå videre.

Jesus og det evige liv i himmelen.
Jeg er en kristen. Jesus er herre i mitt liv. Han ga sitt liv, for at jeg skulle få ha mitt. Noen ganger klager jeg på livet, for det meste har jeg det bra. Men uansett hvordan jeg har det, er jeg verken alene eller i fare. Jesus har lovet å gå med meg, hvert steg jeg tar, og han har lovet å bevare meg, samme hvor jeg går. Så, Jesus går både med meg, og bevarer meg mens vi går der. Han er som en livvakt. En livvakt som passer på det viktigste livet jeg har, og det viktigste jeg noen sinne kan ønske meg. Det EVIGE livet. Jesus er den ultimate livvakten. Ingen kan gjør meg noe, så lenge han går med. Og jeg har lyst at han alltid skal gå med. Og så lenge jeg ønsker dette, og tror dette, er han der. Rett ved siden av meg. Hvorsomhelst,alltid.

"There's a strange kind of light
Caressing me tonight
Pray silence my fear, he is near
Bringing heaven down here"

Sammen!

Jeg var på gospelnight igår. Koret heter Manna. Og for meg ble kvelden en Manna opplevelse. Alstå, føde fra himmelen=)

De var omtrent 50stk i koret, og hele kirken var pakka!
Og for en enorm lyd på koret! Det var da det slo meg.
Vi som kristne har en kjempe stor fordel i vårt felleskap. Vi stikker ut i denne individualistiske kulturer som rår.
Jeg tenkte igår, hadde koret vært de eneste kristne igjen på jorden, så hadde det ikke vært noe problem for kristendommen. For, for en kraft de bar frem!
Og står vi,som kristne sammen med hverandre og sammen med Kongen! Så har ikke de andre en sjans, what so ever! For en fantastisk tanke!

Ta vare på det kristne felleskapet folkens! Amen!

Forsvunnet!

dikt dedikert til Tone Iren sin "lost jacket".

Hvor er du min kjære genser?
Deg som jeg elsket uten grenser!
Den lille stunden du var hos meg,
jeg ble så fryktelig glad i deg!

Men, da jeg kom hjem etter handlerunden.
Var det en pose som var forsvunnen.
Ånei, ikke akkuratt den!
Posen som innehold den fine genseren, min venn.

Vel, i morgen begynner jakten,
jeg gir ikke opp, jeg skal holde takten.
I morgen skal jeg finne deg,
håper du venter en plass på meg.

På gjensyn.

Venner!

Det slår meg at jeg aldri har skrevet noe om mine kjære venner. Det er kanskje litt fjortiss å gjøre også. Men det driter jeg i=)

Jeg har mange flotte venner! Både gutter og jenter som jeg setter utrolig stor pris på! Jeg har mange gode gamle, og jeg har fått mange gode nye de par siste årene!
Jeg er alltid klar for å møte nye mennesker og bli kjent. Det er viktig at jeg har et bredt spekter av venner. Både kristne og ikke-kristne. Mennesker som liker å finne på noge, og de som liker å bare slappe av! Jeg liker de fleste folk, og jeg liker å gjøre det meste.
Jeg setter pris på ærlighet og åpenhet. Jeg liker når mine venner tar initiativ. Venner står som regel alltid høyest på prioriterings listen. Jeg vil gjerne være der for mine venner, på samme måte som jeg ønsker at de skal være der for meg!

Jeg vil bare utrette en stor takk til alle mine venner. Og jeg vil si at jeg føler meg meget velsignet for at akkuratt DU ja, DU, er min venn!=)
Jeg er utrolig heldig. Jeg har de aller beste venner!


Meg og Hanne. Bestevenner siden vi var 5år=)

Jeg har en sol.

Nå er det vinter. Det blir fort mørkt, om det ikke er mørkt og overskyet hele dagen, det er kaldt, og det nærmer seg eksamens tid.
Jeg har hatt en dårlig dag. Alt det jeg ikke gjør, har tatt meg igjen, og puster meg iskaldt ned i nakken. Les på prøve, skriv oppgave, finn problemstilling osv. Jeg får frysninger. Og blir lettere deprimert av alt.

I går skinte solen i mitt sinn, så kom dagen idag, med uhyggelige skole-skyer.
Jeg bryr meg ikke om det er mørkt, det syns jeg egentlig er ganske koselig.
Kaldt kunne jeg vært foruten. Og skole.

Men, så slår det meg, hva er vel mindre meningsløst en å ikke ha noe å gjøre i det heletatt? Bare sitte på denne pc`n hele dagen... Det er meningsløst.
Er bloggingen min også meningsløs? Jeg håper ikke det. For det er det mest meningsfulle jeg har gjort idag. Utenom å fortelle en at jeg studerer for å bli en ungdomsarbeider i en menighet..

så, over til overskriften. Så lenge Jesus er i mitt hjerte, er det både sol og varme der. Pluss, at da blir ikke livet mitt meningsløst. Har Gud skapt meg, har han hatt en mening med det. Gud skaper ikke mennesker uten mening. Derfor gir han mening med livet, og lys over livet. Han er min sol.

Jeg har en sol, som aldri forsvinner,
jeg har en sol, som er her inne.
Jeg har et lys, Jesus er hans navn.
Han gir meg liv, han når ved mitt indre.
Lyset fra han skal alltid skinne.
Han er min sol, ingen er som Ham!
- Børudgjengen.

Og det er det indre som teller.. ikke sant?;)

Miss Understood.

I call myself Miss Understood,
nobody really knows my hood.

They think they all know me,
but they really dont.
Når mennesker setter meg i boks slik,
gjør det meg vondt.

Folk har et inntrykk, at jeg er slapp, umotivert og lat.
Hvem av dere aner at jeg kan til og med lage mat?

Det finnes så mye mer av meg, som øye ikke ser.
Vil du lære meg og kjenne? Vil du vite mer?

Jeg har så mye å gi, masse av kjærlighet, masse av tid.
Inni meg, er det mengder av postensial,
gir du meg sjansen, kan jeg være helt genial!

Hovedpoenget mitt er:
Ikke sett andre i boks, er du snill.
Gi andre rom til å vokse, i steden for å gå seg vill.
Vi har alle mengder av egenskaper og skjulte talenter,
alt er blitt gitt oss av universets senter.

Vi er alle blomster: La oss hjelpe hverandre til å blomstre!

Kjære Gud.

Kjære Gud i himmelen.
Led meg ut av vrimmelen.
Led meg ut av strømmen,
hjelp meg følge drømmen.
Drømmen jeg om livet har,
drømmen om å følge deg, min far.

Led meg, hjelp meg, vis meg drømmen,
jeg vil ikke følge strømmen.
Jeg vil være ekte og unik,
en som er deg mer lik.

Dette er min bønn, kjære far.
Gi meg mer av hva du har!

Bergen og byens folk, og fotball!

Jeg så si elsker Bergen og bergensere. Og, som de fleste bør ha fått med seg, har Brann vunnet seriegull. Jeg var i Hordaland i helgen. På et leirsted på Konfirmant leir=) Og jeg følte jeg var hjemme. Har jo tross alt bodd i Bergen i to år. Og når en er sammen med andre familiemedlemmer(av Guds familie) så knyttes det sterke bånd.
Mitt hjerte står i Brann=) haha. neida. Det er nok en annen brann jeg snakker om. Og den brannen brenner for Herren. Han er så ufattelig god! Jeg er helt overvelmet av hans godhet! Gang på gang leder han meg, gang på gang velsigner han meg, og hele tiden er han god. Han tar seg virkelig av sine barn!


Også må jeg bare gi min kjære kompis Vidar Nisja litt kredd! Han spilte for Viking mot Brann igår. He came, he saw, he scored=) Jeg er enormt stolt.

Musikk.

Hva hadde vel livet vært uten musikk?
Det vil jeg ikke tenke på en gang, og det trenger jeg heldigvis ikke bekymre meg for. For musikken er her. Musikken sitter i hode, noen sanger i hjerte, noen sanger i handlinger, noen sanger på tv, på radio, fra kor, i dusjen.

Jeg liker å synge. Jeg er ikke noe Whitney Houston eller Celine Dion. Men jeg velger å påstå at jeg kommer på nivå med Britney. Kanskje jeg er bedre? Det vet jeg ikke. Har aldri hørt henne live, skikkelig live.

Men jeg tenkte jeg skulle legge ut en liste over noen av mine favoritt låter "of all time". I tilfeldig rekkefølge.

U2 - With or without you.
Jamie Cullum - Lover you should have come over.
Incubus - Pardon me.
Sugababes - Overload.
David Phelps - No more night.
Mercy me - Imagine
Michael Jackson - Man in the mirror.
Bryan Adams - Not Romeo not Juliet.
Busted - 3am.
Edith Piaf - No je ne regrette rien.
Johnny Cash - Ring of fire.
K-Ci and Jojo - all my life
Matt Redman - Facedown
Michael Bluble - Feeling good.
Oasis - Wonderwall.
The Cult - Painted on my heart.
Backstreet boys - Who do you love?
Whitney Houston - Run to you.
Take That - Could it be magic?

Hva tenker du om disse? Nevn gjerne noen av dine favoritter, kjære deg som kommenterer=)

Irritasjon.

Når jeg skiver dikt, så spør jeg alltid andre om de kan gi meg en "head line" så jeg kan dikte om. Det samme gjor jeg nå, spurte en venn hva jeg skulle skrive om. Jeg har denne gangen bestemt meg for å ikke kjøre dikt form. Grunnen er nok at kl er sent. Og jeg har irritenede lite fantasi så sent. Apropo.
Irritasjon skal da dette innlegget handle om.

Det første som slo ned i meg nå var onde mennesker. Vel, de gjør meg kanskje heller ild-sint, noe som er på et helt annet stadiet enn irritert.
Hva gjør meg egentlig irritert?
jo, det var denne her kjærligheten som aldri funker. Men den irriterer meg bare når det står på som værst.
Folk som ikke kaster søppel i søppeldunken, irriterer meg. Og folk som ser at de ikke treffer, men lar vær å plukke opp. Om de er redde for basiller av noe slag eller hva de tenker, det vet ikke jeg. Plukk nå opp etter deg!
Og folk som bare går ifra klær som ligger på butikk gulvet, som de selv var skyldige i at falt ned.
Folk som disser andre, er slemme osv, de irriterer meg mest av alt.

Hvorfor kan ikke alle bare være snille? Mot hverandre og mot jorden??
Jeg blir irritert jeg.

Og jeg kjente jeg ble litt mer irritert når jeg gikk inn i meg selv for å finne hva jeg irriterer meg over.

Rot på kjøkkenet er irriterende.
Melkintolerans er irriterende.
Og det irriterer meg at noen ord aldri blir grammatisk rett oppi hodet mitt. Det finnes alltid noen ord jeg aldri skriver riktig. Og er jeg dust, fordi jeg bryr meg om at andre antageligvis bryr seg om det. Irriterende.

Ordet i seg selv er faktisk MEGET irriterende=)

Now vs. then

Noen, husker ikke hvem, nevnte at de ble så lei seg når de leste i bibelen :- og havet fantes ikke mer. (åp. 21 v1b)
Og istad, i dusjen, sto jeg å sang på en sang som heter "No more night".

Så begynte det å kverne i tankene mine...
-Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne- står det også, noen vers lengre ned i Åpnebaringen 21.

Jeg elsker natten.
Da føler jeg meg så fri, så åpen. Som jeg har nevnt i et tidliger dikt, så er natten usensurens tid. Alt blir blottlagt. Det liker jeg. Og hva er vel finere enn stjernene som lyser om natten, og for å ikke snakke om ildfluene.

Jeg syns tårer rensker opp.
Vel, nå er det forhåpentlig vis bare de tårene som kommer av vond smerte om skal tørkes bort. For jeg elsker å le til jeg begynner å gråte. Ingenting er herligere enn det!

Havet er det så som så med.
For som dere vet har jeg hatt et par uhyggelige møter med havet. Men jeg vet at mange andre elsker havet!

Så slo det meg da, etter å ha tenkt på disse tre punktene.
Himmelen skal bli så mye bedre enn alt dette!
Tenk! Bedre enn å le til jeg gråter, bedre en alle nettene til sammen, og det finnes helt sikkert en enormt bra erstatning til dere som liker havet!

Ufattelig, men himmelen skal bli så bra! Mye bedre en alt her på jorden. Og noen tenker, leve evig blir vel kanskje litt kjedelig. Men der tar du grundig feil min venn. Hver dag kommer til å bli bedre enn den foregående.
Ja, jeg vet. Ikke så lett å fatte dette! men viss vi klarer begripe bare en liten del av det, så vet vi iallfall at det kommer til å bli langt fra kjedelig!

Til evigheten og forbi!=) eller forbli. haha=)

Isbilen!

Ute i gaten det fra isbilen klinger,
jeg tar bena fatt å springer.
Hvilken is skal jeg ha i dag,
finnes det en som kan skape velbehag?

Ikke for denne jenten nei,
jeg er intolerant, det gjør meg lei.
Ikke mer is i min livstid?
Jeg kunne heller overværet en istid.

Intolerrans er heldigvis ikke så galt,
jeg føler meg ikke akkuratt kvalt.
Men et glass kald melk til min børdskive med nugatti,
ville jeg heller hatt, enn en størken bugatti!

Haha, nei, gi meg heller en bil.
Jeg kan godt drikke jus=)

Jeg vil stå frem.

Lyder det kjent??

Børud gjengen. Skal det forresten stå i ett ord?
Jeg elsker Børud-gjengen. Jeg er til og med kanskje mer glad i Børud-gjengen enn jeg er i cola. Ja, kan du tro det?

De har så fantastisk mange bra sanger, med bra innhold. Jeg blir inspirert og oppmuntret av sangene.

"Jeg vil stå frem, og fortelle hvem jeg tror på. Det er ingen skam og vise det. Er ikke flau for Jesus, nei jeg er bare stolt av ham. Så her er mitt program: Jeg vil stå frem"

Og hvem kan vel ikke bli rørt av "Kjærligheten seirer"? Den vil jeg Ole Børud skal synge den dagen jeg gifter meg.

"Kjærligheten seirer, overvinner alt, Kjærligheten håper og den tåler alt. Ondskapen må vike, hatet smelte ned. Vi vil velge Jesus, vi vil velge kjærlighet"

Ekte!

Ingen liker:
Falske mennesker.
Ubrukelige falske varer.
Falske kopier.
osv...
En kan si at det å være falsk, er å være uærlig.
Og uærlighet er det iallfall ingen som liker.

Så vær deg selv, vær ekte og ærlig.
Da vil folk like deg, selv om de ikke liker deg.
Respektere deg, selv om de ikke er enige.


Ærlighet varer lengst, og ekte varer holder lengst=) (Fin liten ordvri der;))

Om jeg er motløs, er du GUD!

Dette er en av linjene i en herlig lovsang.
Det finnes mange herlige lovsanger der ute!
Og det er så herlig å synge til Gud!=)

Denne linjen syns jeg er så sterk.
De skriver ikke: Viss jeg er motløs, gir du mot.
Noe som godt kunne passet utifra resten av sangen.
(Som jeg ikke kommer på hvordan er akkuratt nå!)

Men: er jeg motløs, er du GUD! For en kraft Gud har. Gud har roen på alt, han er allmektig, allvitende og allestedsnærværende. Vi trenger ikke være motløse! Han er GUD! Med alt det Gud-tilsagnet innebærer!
Jeg klarer ikke forklare hva den setningen sier for meg! Fytti!
Gud er stor!!

Vær ikke motløs, GUD er GUD!

Love dont bother me....

synger Stage Dolls. Jeg må innrømme at jeg ikke er helt enig. Viss jeg forstår dem rett da. For kjærligheten "bother me" ganske ofte. Iallefall den som aldri funker.
Guds kjærlighet er perfekt, så den "bother me" ikke. Heller ikke kjærligheten som alltid ligger til grunne i et familieforhold. Uansett hvor jeg er, hva jeg gjør og hvem jeg er. Så er mor og far glad i meg. Slik som Gud er=). For noen gode foreldre. Og FOR en god Gud.
Ubetinget kjærlighet "bother me" ikke. Ikke i det heletatt. Bare den andre. hehe.
Den som aldri går seg til.

Det er viktig å holde fast på det som er evig. På denne ubetinget kjærligheten. Et godt råd, fra en jente som er evig takknemlig, og glad i Jesus.

Min bror - Geir.

Mørkblondt hår, blå øyner, passe høy og passe fyldig.
En slik som får alle til å le, men som vet når en situasjon krever alvor.
Smart og ordvis, akkuratt som faren.
Musikkevnene på piano og gitar, kommer fra moren.
En brennende disippel for Kongenes konge.

Jeg tror jeg tar en tur ut i garasjen. Far og Geir er der å mekker på ett eller annet=) Alltid så smilende, alltid så godt humør, de to beste mannfolkene.

Dreams come true.

USA, drømmenes land. Det har jeg erfart iallfall to ganger. Usa er et fantastisk land, som jeg lett kunne flyttet til. Tror jeg.

Til vinteren er det to år siden sist jeg var i Usa. Og jammen skal jeg ikke dit til jul=) Billettene ble bestilt igår. Fra 10desember til julaften, skal jeg være sammen med Jamie. For første gang skal jeg treffe henne på hennes beitemarker. Hun har vært mye på besøk hos meg, her i Norge. Jeg gleder meg til å endelig møte henne i hennes hjemland. Og være den fremmede.

Jeg elsker å være fremmed. Iallfall til en viss grad. Nytt sted, nye folk og ikke minst, en ny start, iallfall for en liten stund! Jeg tror alle har godt av nye starter innimellom.

Slik er det med tilgivelsen. Uten at det egentlig går særlig opp for meg, får jeg en ny start hver dag. Kanskje ikke med folk jeg har kjent lenge, men inni meg. I forhold til den personen som betyr mest for meg. Jeg får alltid sjansen til å starte om igjen, viss jeg har bæsja på leggen. Gud er jammen meg god. Jeg fatter ikke at det går ann å være så god som han.

Drømmer blir sanne. Drømmer om en ny start, et evig liv og en evig fred.
De blir alle sanne i han som ga oss drømmene og Livet. All ære til Jesus.

"Tiden leger alle sår."

Jeg vet ikke helt om jeg er enig.

Greit nok begynner såret jeg fikk i Latvia, å gro.
Sånn fysisk sett så leger tiden alle sår.
Vi får jo arr, men det slutter (forhåpentligvis) å verke etter en stund.

Men så finnes det ikke bare fysiske sår.
Som vi så i forrige innlegg så finnes det både en
fysisk og en psykisk del av mennesket.
Jeg har noen indre sår. De vil aldri gro, de slutter ikke å verke.
Det irriterer meg. Sårerne legger en demper på livet.

Nå er det ikke sånn et det er en nær døden følelse(jo kanskje litt),
jeg har jo i teorien et fantastisk liv.
- Mor og far som er sammen, som bryr seg om meg, mine søstre og hverandre.
- Venner!
- Mat.
- Klær.
- Skole.
og det som betyr mest av alt, Jesus.

Jeg kunne ramset opp mye mer, for jeg liker lister.
Men jeg skal unngå det nå.
Poenget er at jeg har det så bra!
Og det finnes så mye godt rundt meg.

Det er vel slik at det alltid vil være noen sår der, som ikke vil gro.
Trikset er å ikke la sårene legge altfor stor demper.

Da går vi glipp av alt det gode.

Dø hardt.

Tenk om mennesket generelt var som Bruce Willis, i Die Hard filmene. Udødelige? Kanskje noen virkelig er det?
Guds barn er.

Tenk alt han har overlevd.Både fysisk og psykisk.
Når jeg tenker meg om, er det vel endel mirakler ute å går i verden.
For å smøre på, så er vi vell alle mirakel-barn på et eller annet vis. Vi burde alle takke vår kjære mor.=) (Takk, mor!))

Jeg har selv hatt et par seriøse "nær døden" opplevelser.
Både fysisk og psykisk.
Fysisk: i form av nesten-drukning og dratt bort fra veien, snirtet av en bil. Dere kan takke min kjære far i begge situasjoner. Han dro meg opp fra vannet og bort fra veien akkuratt tidsnok.
Psykisk: i form av hjertesorg. Både for venner som velger bort Gud, og ting som ikke gikk som de skulle med kjærligheten. Hjertet blir på en måte vridd og en vil bare dø. Vi har vel kjent hjertesmerten noen og enhver.

Men her sitter jeg den dag idag, og puster jevnt og trutt, og har stort sett et strålende liv. Gud løfter meg opp igjen, fall etter fall og leger hjertet.

Den gangen det blir min tur å forlate verden, den dagen Gud har satt for meg; skal jeg reise meg, for siste gang.
Jeg kommer aldri til å dø hardt, for jeg skal leve evig.

Mission Possible!

Når Gud er med, er ingenting umuligt. Ingen oppdrag, om de skulle vær enn så harde, er umulig å gjennomfør med Gud på laget! Gud den allmektige har hele roen, og tar vi han med i alt vi gjør, kan vi få den roen. Gud har gitt oss makt til å flytte fjell. Om vi bare tror. Vi er blitt sendt ut som hans disipler, og har fått makt til å helbrede.

De tre siste ukene har jeg vært på noe som heter Mission Adventures. Det blir arrangert av en tverrkirkelig organisasjon som heter Ungdom i Oppdrag.
Hver sommer samles det flere ungdomsgrupper sammen, for å reise ut på en 10 dagers misjonsreise.
Jeg var sammen med en gjeng fra Filadelfia, Ålesund. Det var en helt fantastisk gjeng med mennesker!=) ble så glad de alle sammen.


Vi fikk være på lag med Gud, og gjøre en forskjell i byen Akniste i Latvia.
Vi besøkte familier som vi ga mat og forbønn. Vi besøkte et mentallsykehus, og vi bygget en lekeplass.=) Mennesker ble forandret, vi ble forandret, og Gud er fortsatt den samme store Kongen. Det fikk vi oppleve om og om igjen!

Gud er i dag og i går den samme, fra nå og til Evig tid!!

Regn.

De aller fleste begynner å få et dårlig forhold til regn "these days".
Jeg skal gjennom et dikt, som vanlig, prøve å finne frem til min følelser for regnet.

Regn.
Her inne sitter jeg,
regnet kan ikke treffe meg.
I vinduet oppfor mitt hodet faller dråpene ned,
alt jeg kjenner er varme og fred.

Regnet rensker opp og gjør jorden ren,
jorden kan gi grøde med regnet som venn.
Slik føles det inne i meg,
Gud er regnet som rensker opp i en fei.

Regnet i mine øyne, er flott,
med regn ute og "inni", har jeg det godt.=)

Og husk folkens: Ikke dårlig vær, bare dårlige klær.=)

Tone

Et dikt dedikert til Tone. Tirsdagsnatt. Kl 0109.

Tone er ei noen kone.
Men finnes det en prins der ute,
sier jeg ikke nei takk til en krone.

Prins av Kongen med stor K er det jeg vil ha,
er du ei KONGs sønn, kan du drite og dra.
hehe, nei, den var stygg og fæl,
men om natten er jeg uten sensurert mæl(e).

Det er morsomt hvordan natten påvirker oss,
bare se på mitt tull og bås, eller vås.
Natten bringer frem de rareste tanker,
og for merkelige ting, hjerte banker.

Natten er sannhetens og usensurens tid,
mye som blir sagt, burde aldri sluppet fri.

Så handlet ikke dette diktet så mye om Tone da,
men det er vel akkuratt samma hva.
Men nå jeg ser tilbake på mine vers i dette dikt,
ser jeg at det handler om min fremtid på sikt.

Who`s down?

God's got an army Not afraid to fight.
Soldiers of the Cross, children of the light.
Warriors of righteousness,with healing in their hands.
God's got an army,marching through the land.

-Carman

You are never fully dressed without a smile!

It`s what you wear from ear to ear,
and not from head to toe,
that matters!

Savn

Savn.

dikt dedikert til mine kjære x-samboere.

Savn er ei gavn.

eller er det?

Eg trur ja, for om en har nokon og savna,

då er det bra.

Ein kan ikkje kjenna savn utan nærhet.

Iallefall ikkje som eg vet.(veit)=)

Eg saknar dykk, Solveig, Ida og Silje.

Og det gjer eg av fri vilje.

Bryllup!

Mine gode venner, Petter og Lone,

har nå blitt mann og kone.

Bryllupet var en fryd for hjerte, sjel og tanke.

To hjerter som nå sammen banke(r).=)

Kjærligheten er en gave,

ikke bare fra Gud til pave(n).

Men til alle som vil motta,

også de som drar opp nota.

En hyllest til kjærligheten dette diktet er.

Med tanke på Lone og Petter i sær.

Hengemyr.

Livet er en evig vandring.
Veiene går rundtomkring.
Noen bakker går opp, noen går ned.
Målet? Det er langt borte et sted.
Inn i skogen, ute på slettene,
vandring om dagen, søvn på nettene.
Hengemyren er ikke til å unngå.
Men hos Mesteren er det råd å få.
Da blir hengemyren ingen sak,
opp igjen, spark i bak.
Streb mot målet, det er verdt det,
Mesteren har gitt oss kartet.

Fremskritt....

Jeg tenkte jeg kunne gi dere et innblikk i mitt liv som dikter i 5kl.
Jeg må si selv at forbedringen er ganske så stor siden den gang=)
hehe... her kommer det.

5A Dikt.
5a er aller best.
Ingen er som vi.
Bråka også av og til, til læreren sier stopp.
Da er vi snille som lam.

Dikt fra voksen alder, kan dere finne postet tidligere i denne bloggen.

Jeg er i Herrens hender.

Hva er det jeg skuer i min fremtid? Jeg liker å planlegge og vite hva som skal skje.

Jeg syns det er greit å vite hva livet bringer meg. Hva en skal til høsten for eksempel, er et populært spørsmål. Har jeg noe sted å bo? Har jeg venner der jeg skal bo? Hvor skal jeg finne meg en menighet å gå i? Hva skal jeg bli?

Jeg er i oppbrudds stemning. Har flyttet fra Bergen, og hjem til Bryne. Og til høsten er det ny by og nye studier. Fremtiden(de neste 3 årene) er sikret. Herren har atter en gang lagt alt til rette for meg, og jeg kan bare vandre videre, omsluttet av hans velsignelse. Det er så ufortjent.

Takk Gud for din ledelse, nåde og kjærlighet til meg, og til dine barn.
Hvordan kan jeg være annet en takknemlig?

Sky is the limit=)

Så har jeg styrt fly da=)

Mine kjære krikmedledere i Salhus, bestemte seg for å gi meg en avslutning jeg sent glemmer!

Lite ante det meg at de skulle ta meg til slike høyder...;) haha.

En fin overaskelse kan du si!

Ferie dikt.

Når er det ferie, det er digg.
Sol, sommer og sigg.
hehe, nei der skøyet jeg fælt.
Sigg blir nok ikke fortært.

Orker ikke dikte mer, jeg har jo fri!
Kanskje en annen dag, når jeg gidder ta meg tid.

peace, love and green forests!

Eksamens dikt.

Nå skal jeg gi deg et dikt.

Det vil stort sett handle om eksamen og slikt.

Jeg håper jeg får Samle 23, viss ikke begynner jeg å le.

Eller gråte, det kan du velge. Det kan bli for mye for meg å svelge.

Ønske meg lykke til, og be om at jeg ikke skal "gå meg vill".

Sanndrømt?

Onsdag hadde jeg eksamen i EX fac.
Morgenen før jeg skulle i gang, våknet jeg med en god følelse.
Grunnen til det, var iallfall ikke at jeg hadde lest nok. For det hadde jeg ikke. Ikke i det hele tatt.

Grunnen var denne: Jeg drømte, natten før, at jeg gikk ut fra eksamens lokalene med et smil om munnen og lettet hjerte. "Det gikk mye bedre en forventet".

Og, som drømmen forteller, så gikk det mye bedre en forventet. Det blir riktig nok ikke noe abc eller d. Men en sterk e. Det håper jeg ihvertfall=)

Gud er god. Han svarer på bønner.

Familie!

Mor, Elin, Ingrid, Siri og Meg=)

Og mannen bak det hele, Far.

Jeg er Gud evig takknemlig for å ha vokst opp i en god kristen familie!

Annerledes.

"Bare dø fisk følger stømmen". En kompis av meg hadde dette som skrift på russekortet sitt. En kompis som har hjulpet meg til å ikke følge strømmen.

I klassen min på vidergående skilte jeg meg ut. Jeg var den eneste som sto tydelig, og åpent, frem om å være kristen. Kompisen min ga meg sangen "tøff nok", og oppmuntret meg til å være den jeg er. Et Guds barn. Skapt til å skinne. Skapt til å være litt annerledes. Ikke av denne verden.
Vi er ikke skapt for å være som alle andre. Vi er ikke skapt til å følge strømmen. Gud har skapt oss til å være den vi er! Det er ganske fantastisk å tenke på. Gud ELSKER meg for den JEG ER.

Så la ingen tråkke deg ned, fordi du er den du er. Våg å være annerledes! Våg å skinne for Jesus!
Han gir livet mening.

En fredags ettemiddag.

Nå sitter jeg her, og vet at Gud er nær.
Det er godt å tenke på, men ikke alltid lett å forstå.
Han er nær meg her, og nær deg der du er.
Gud er så mye større en jeg kan fatte,
og sikkert mye bedre en meg i matte.
Det er fint at Han har roen på livet,
når jeg ikke helt finner veien gjennom sivet.
Han leder meg, det kjenner jeg.
En indre fred uten like, et medlem av Guds rike!
Hva er vel bedre? Gud er tilstede.

Liten fantasi.

Som dere kanskje har oppdaget, har jeg ikke så god fantasi...
så jeg tar det andre har skrevet, og gjør det mitt eget.
er det stjeling?=)
Det finnes mye bra der ute ass!

Crazy in love

Rap av Eminem.
Jeg har fikset litt på den, slik den står til meg og mitt.

You are the ink to my paper, what my pen is to my pad.

The moral, the very fiber, the whole substance to my life.

You are my reason for being, the meaning of my existence.

You provide me the lighter fluid, the fuel to my fire.

You're my entire supply - gas, the match, and igniter.

The only way that I am able to stay so stable is you're the legs to my table.

If you were to break I'd fall on my face. ( Gud knekker aldri!)

But you're essential to me you're the air I breathe.

I believe if you ever leave me I'd probably have no reason to be. (Gud forlater meg aldri!)

Gud du er alt.

Karl og Meg, før og nå!

Dette er meg og min barndoms venn, nåtids venn, nabo og så si familie=) Vi har kjent hverandre siden vi ble født. Jeg den 8 februar og han den 28 februar.=)
Vi er som søsken og henger alltid sammen i ferier. Hva ville min barndom vært uten han? Det vil jeg ikke tenke på engang!=) Glad for at jeg har en god venn og bror i han.

Takk Jesus.

Mest av alt vil jeg si takk, fordi jeg kjenner deg.
Det er godt å vite, Du er glad i meg!
Kjære Jesus, Takk for at du blir når andre går!
Jeg er så takknemlig, vet at du forstår!

Backup-plan

Jeg er en av flere som har lagt opp strategi i forhold til giftemål. Om jeg mot all formodning ikke skulle finne lykken innen en viss alder, har jeg flere alternativer. Jeg har en eller to viss jeg ikke er gift innen jeg er 35, kanskje en på 30. Har ikke hele roen=) Og det er fordi jeg satser på å bli gift før den tid=)

En av grunnene til det, er at jeg har en backup plan på 22 år.=) Og jeg er jo som kjent 22 år!

Så det vil si at jeg snart skal gifte meg!=) Wee!!
Hvem er denne heldige tenker dere?

Den heldige er Roger Birkelund. En 21år gammel mann, selvfølgelig, fra Blindheim. En flott plass mellom Åsane og Ytre Arna=)

Utenom når han plager og mobber meg, kan han innimellom være veldig snill. Jeg hadde jo sett for meg en snillere mann, men man må ta det man får! Som kjent er det ikke helt lett å beskrive enns hjertens kjær. Det lille ekstra bare er der... Og et bilde sier mer en tusen ord. Feel the love.

ps. For dere som ikke forstår, så er alt dette her er bare tull=) Jeg er allerede gift.

nei, nå ble det enda mer tull... som sagt.. spørs om det blir skrevet noe seriøst her, noengang.

Sokker i sandalene.

Et innlegg om Jan Ivar sin kommentar på forrige innlegg.

Ja, jeg har sokker i sandalene på bildet.
Det er fra i sommer. Jeg var på team tur i Latvia. Vi hadde nettopp badet i brakkvann og kvelden begynte å sige på. Og solen var på veg nedover. =)
Uansett, jeg var ganske kald og sanden var våt og skitten. Derav sokkene.
Hadde jeg vært i Israel feks. hadde jeg ikke hatt sokker på meg.
... hmm. Eller i Amerika....
Er det et norsk fenomen med sokker i sandalene?

Here I am.

Nå har jeg, in the heat of the moment, fått meg blogg.=)
Jeg er en nett-slave uten like, så hvorfor ikke ha en blogg også?
Av mange forskjellige grunner som jeg ikke gidder nevne, fordi jeg er lat, skriver jeg på bokmål=) Og det er sikkert noen feil her og der også=) Men det bryr jeg meg ikke om, fordi det er innholdet som teller? eller?

Hva vil fremtiden bringe for denne bloggen?

Jeg skuer mot det ukjente.... og legger ut på en ukjent vei=)

Haha. Jeg har det morsomt idag=)