Monday, December 22, 2008

Sove, spise, trene.

Jeg føler meg som Pæri. Når han studerte så var dette alt han gjor. Sove, spise, trene. I mitt tilfellet så er den treningen jeg driver med, sosialisering. Jeg tror aldri jeg har møtt så mange folk på så kort tid før. Og det krever sin man både å holde humør og interesse oppe. Jeg føler jeg går trøtt hele tiden, men på samme tid i kronisk ekstase over alle de gode menneskene.

Det er jammen godt at vi har felleskap.
At vi er flere. At vi er sammen.
Jeg er ikke alene, jeg er elsket og jeg betyr noe.
Alle betyr noe for noen, alle er elsket av noen.

Jeg bare håper og ber om at mennesker skal kjenne det.
Ikke bare nå med jul, men at det kan være noe som sitter i oss hele tiden.
At vi i underbevisstheten VET dette.

DU er elsket og DU betyr noe.

3 comments:

Kjøde said...

Kanskje er en av grunnene til at vi ikke føler det ofte at vi er dårlig til å vise det. Du er i hvert fall flink til å fortelle og vise det T. :)

Ragnhild said...

Det va ikkje bare sove, spise, trene siste året han studerte... Då kom jo eg plutselig og avbrøyt aenkver helg:)

Miss Wonderhill said...

hehe=) det kan eg tenka meg va et fint avbrekk Ragnhild!
glede meg t me ska henga den 4feb=)