Now vs. then

Noen, husker ikke hvem, nevnte at de ble så lei seg når de leste i bibelen :- og havet fantes ikke mer. (åp. 21 v1b)
Og istad, i dusjen, sto jeg å sang på en sang som heter "No more night".

Så begynte det å kverne i tankene mine...
-Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne- står det også, noen vers lengre ned i Åpnebaringen 21.

Jeg elsker natten.
Da føler jeg meg så fri, så åpen. Som jeg har nevnt i et tidliger dikt, så er natten usensurens tid. Alt blir blottlagt. Det liker jeg. Og hva er vel finere enn stjernene som lyser om natten, og for å ikke snakke om ildfluene.

Jeg syns tårer rensker opp.
Vel, nå er det forhåpentlig vis bare de tårene som kommer av vond smerte om skal tørkes bort. For jeg elsker å le til jeg begynner å gråte. Ingenting er herligere enn det!

Havet er det så som så med.
For som dere vet har jeg hatt et par uhyggelige møter med havet. Men jeg vet at mange andre elsker havet!

Så slo det meg da, etter å ha tenkt på disse tre punktene.
Himmelen skal bli så mye bedre enn alt dette!
Tenk! Bedre enn å le til jeg gråter, bedre en alle nettene til sammen, og det finnes helt sikkert en enormt bra erstatning til dere som liker havet!

Ufattelig, men himmelen skal bli så bra! Mye bedre en alt her på jorden. Og noen tenker, leve evig blir vel kanskje litt kjedelig. Men der tar du grundig feil min venn. Hver dag kommer til å bli bedre enn den foregående.
Ja, jeg vet. Ikke så lett å fatte dette! men viss vi klarer begripe bare en liten del av det, så vet vi iallfall at det kommer til å bli langt fra kjedelig!

Til evigheten og forbi!=) eller forbli. haha=)