Livet.

Så var det dette livet da. Som alltid er der. Som enten går for sent, eller for fort. Som regel går det skremmende fort. Iallefall når jeg ser tilbake på det som har vært. Det skremmer meg litt noen ganger, og noen ganger blir jeg lettet. Lettet fordi da vet jeg at jeg ikke kommer til å kjede meg iallefall, eller bli livslei fordi livet varer så usigelig lenge!
Det er skremmende å tenke på at det en dag er over. Hva ønsker jeg med livet mitt egentlig? Kommer jeg noen gang til å få orden på det? Det jeg vet at jeg ikke kan ta noe for gitt, at jeg må ta meg tid til å leve livet. Ikke bare tenke over det, men leve det!