Aldri alene, alltid trygg = FRED

Inspirert av Robbie Williams, av alle folk, vil jeg nå skrive et innlegg om hva som er grunnvollen i mitt liv, hva jeg lever på hver dag, hva som får livet mitt til å gå videre.

Jesus og det evige liv i himmelen.
Jeg er en kristen. Jesus er herre i mitt liv. Han ga sitt liv, for at jeg skulle få ha mitt. Noen ganger klager jeg på livet, for det meste har jeg det bra. Men uansett hvordan jeg har det, er jeg verken alene eller i fare. Jesus har lovet å gå med meg, hvert steg jeg tar, og han har lovet å bevare meg, samme hvor jeg går. Så, Jesus går både med meg, og bevarer meg mens vi går der. Han er som en livvakt. En livvakt som passer på det viktigste livet jeg har, og det viktigste jeg noen sinne kan ønske meg. Det EVIGE livet. Jesus er den ultimate livvakten. Ingen kan gjør meg noe, så lenge han går med. Og jeg har lyst at han alltid skal gå med. Og så lenge jeg ønsker dette, og tror dette, er han der. Rett ved siden av meg. Hvorsomhelst,alltid.

"There's a strange kind of light
Caressing me tonight
Pray silence my fear, he is near
Bringing heaven down here"

Sammen!

Jeg var på gospelnight igår. Koret heter Manna. Og for meg ble kvelden en Manna opplevelse. Alstå, føde fra himmelen=)

De var omtrent 50stk i koret, og hele kirken var pakka!
Og for en enorm lyd på koret! Det var da det slo meg.
Vi som kristne har en kjempe stor fordel i vårt felleskap. Vi stikker ut i denne individualistiske kulturer som rår.
Jeg tenkte igår, hadde koret vært de eneste kristne igjen på jorden, så hadde det ikke vært noe problem for kristendommen. For, for en kraft de bar frem!
Og står vi,som kristne sammen med hverandre og sammen med Kongen! Så har ikke de andre en sjans, what so ever! For en fantastisk tanke!

Ta vare på det kristne felleskapet folkens! Amen!

Forsvunnet!

dikt dedikert til Tone Iren sin "lost jacket".

Hvor er du min kjære genser?
Deg som jeg elsket uten grenser!
Den lille stunden du var hos meg,
jeg ble så fryktelig glad i deg!

Men, da jeg kom hjem etter handlerunden.
Var det en pose som var forsvunnen.
Ånei, ikke akkuratt den!
Posen som innehold den fine genseren, min venn.

Vel, i morgen begynner jakten,
jeg gir ikke opp, jeg skal holde takten.
I morgen skal jeg finne deg,
håper du venter en plass på meg.

På gjensyn.

Venner!

Det slår meg at jeg aldri har skrevet noe om mine kjære venner. Det er kanskje litt fjortiss å gjøre også. Men det driter jeg i=)

Jeg har mange flotte venner! Både gutter og jenter som jeg setter utrolig stor pris på! Jeg har mange gode gamle, og jeg har fått mange gode nye de par siste årene!
Jeg er alltid klar for å møte nye mennesker og bli kjent. Det er viktig at jeg har et bredt spekter av venner. Både kristne og ikke-kristne. Mennesker som liker å finne på noge, og de som liker å bare slappe av! Jeg liker de fleste folk, og jeg liker å gjøre det meste.
Jeg setter pris på ærlighet og åpenhet. Jeg liker når mine venner tar initiativ. Venner står som regel alltid høyest på prioriterings listen. Jeg vil gjerne være der for mine venner, på samme måte som jeg ønsker at de skal være der for meg!

Jeg vil bare utrette en stor takk til alle mine venner. Og jeg vil si at jeg føler meg meget velsignet for at akkuratt DU ja, DU, er min venn!=)
Jeg er utrolig heldig. Jeg har de aller beste venner!


Meg og Hanne. Bestevenner siden vi var 5år=)

Jeg har en sol.

Nå er det vinter. Det blir fort mørkt, om det ikke er mørkt og overskyet hele dagen, det er kaldt, og det nærmer seg eksamens tid.
Jeg har hatt en dårlig dag. Alt det jeg ikke gjør, har tatt meg igjen, og puster meg iskaldt ned i nakken. Les på prøve, skriv oppgave, finn problemstilling osv. Jeg får frysninger. Og blir lettere deprimert av alt.

I går skinte solen i mitt sinn, så kom dagen idag, med uhyggelige skole-skyer.
Jeg bryr meg ikke om det er mørkt, det syns jeg egentlig er ganske koselig.
Kaldt kunne jeg vært foruten. Og skole.

Men, så slår det meg, hva er vel mindre meningsløst en å ikke ha noe å gjøre i det heletatt? Bare sitte på denne pc`n hele dagen... Det er meningsløst.
Er bloggingen min også meningsløs? Jeg håper ikke det. For det er det mest meningsfulle jeg har gjort idag. Utenom å fortelle en at jeg studerer for å bli en ungdomsarbeider i en menighet..

så, over til overskriften. Så lenge Jesus er i mitt hjerte, er det både sol og varme der. Pluss, at da blir ikke livet mitt meningsløst. Har Gud skapt meg, har han hatt en mening med det. Gud skaper ikke mennesker uten mening. Derfor gir han mening med livet, og lys over livet. Han er min sol.

Jeg har en sol, som aldri forsvinner,
jeg har en sol, som er her inne.
Jeg har et lys, Jesus er hans navn.
Han gir meg liv, han når ved mitt indre.
Lyset fra han skal alltid skinne.
Han er min sol, ingen er som Ham!
- Børudgjengen.

Og det er det indre som teller.. ikke sant?;)

Miss Understood.

I call myself Miss Understood,
nobody really knows my hood.

They think they all know me,
but they really dont.
Når mennesker setter meg i boks slik,
gjør det meg vondt.

Folk har et inntrykk, at jeg er slapp, umotivert og lat.
Hvem av dere aner at jeg kan til og med lage mat?

Det finnes så mye mer av meg, som øye ikke ser.
Vil du lære meg og kjenne? Vil du vite mer?

Jeg har så mye å gi, masse av kjærlighet, masse av tid.
Inni meg, er det mengder av postensial,
gir du meg sjansen, kan jeg være helt genial!

Hovedpoenget mitt er:
Ikke sett andre i boks, er du snill.
Gi andre rom til å vokse, i steden for å gå seg vill.
Vi har alle mengder av egenskaper og skjulte talenter,
alt er blitt gitt oss av universets senter.

Vi er alle blomster: La oss hjelpe hverandre til å blomstre!

Kjære Gud.

Kjære Gud i himmelen.
Led meg ut av vrimmelen.
Led meg ut av strømmen,
hjelp meg følge drømmen.
Drømmen jeg om livet har,
drømmen om å følge deg, min far.

Led meg, hjelp meg, vis meg drømmen,
jeg vil ikke følge strømmen.
Jeg vil være ekte og unik,
en som er deg mer lik.

Dette er min bønn, kjære far.
Gi meg mer av hva du har!