Bryllups festen!

Du er invitert. Alle er invitert. Har du sagt ja til din invitasjon? Det spiller ingen rolle hvem du er eller hva du har gjort. DU er invitert, fordi du ER.
Dette er den største festen av de alle, du bør så absolutt IKKE gå glipp av den!

Jeg fikk invitasjonen når jeg var veldig liten, og har sagt ja til å komme på festen for lenge siden! Jeg gleder meg til den begynner. Eller, følelsen er litt bittersøt. Grunnen til det er de som takker nei til invitasjonen. Jeg skulle så gjerne ønske at alle takket ja! Jeg er nok ikke den enste som ønsker at alle skal bli med! Det blir ikke en fest før salen er full. Så du har fortsatt sjans til å takke ja! Og for all del takk JA!

Rock steady.

Det har slått meg et par ganger. At mine forhold til mine medmennesker kan være noe ustabile.
Venner kommer og går, hvem kan jeg rekne med? Hvem kan jeg stole på? Hvem står fast med meg, og for meg i alt?
Jeg vet bare om en som gjør det. Jeg vet om en som er stabil, når jeg føler alt rundt vakler. Når jeg ikke vet hvem jeg skal gå til, hvem jeg skal stole på, eller rekne med. Når jeg lurer på hvor jeg har mitt faste holde punkt.
Og jeg har funnet ut at viss jeg prøver å ha noe her på jorden som fast holdepunkt, så sliter jeg. Jeg vil ha min konstant i Jesus. Han er den eneste stabile, han kan jeg rekne med i alt, han kan jeg stole fullt og helt på. Jeg kan stole på at han hører meg, er der for meg og elsker meg. Alle andre kan vakle, alle andre kan jeg vær usikker på, men han vet jeg er der 100%. Så trikset er da å Jesus som min konstant, ha min identitet i han, legge livet mitt i hans hender, og holde han nær.

"For du er klippen, som alltid, alltid står fast,
selv om det stormer omkring"
Amen.

Visst skal våren komme.

Endelig var våren her,
det er godt å kjenne solen nær.
Det er godt å kjenne solen varme,
og kjenne glede isteden for harme.

Gode venner ute på tur,
alle fri fra sine bur.
Folk i gaten, i parken, i solen,
ingen tenker nå på skolen=)

Takk Gud for varme, sol, lys og venner.
Men mest av alt takk for at jeg DEG kjenner.

Krøller.

Jeg har litt lyst på krøller. Men tenker det er ikke vits med dyr permanent, når jeg har en "permanent" venn som kan flette håret mitt slik det blir seende ut som dette=)
Takk Gunhild.

Ja, det gjør det.

Nå som jeg har skrevet et innlegg om, og generelt føler at det aldri tar slutt, så slår det meg: Det gjør det. Hehe.
Og for en fantastisk dag det skal bli. Når mitt liv her på jorden har nådd sin slutt. Når jeg er 90 år, og nettopp har opplev enda et barnebarn bli døpt. Når jeg ligger der i sengen min, blir det godt å blunde øyet for siste gang. Jeg lurer på om jeg kommer til å føle det på meg når jeg dør? Altså, når jeg legger meg den søndagen, etter dåpsfesten. Kommer jeg til å føle på meg at nå kommer Jesus, og henter meg hjem? Da er det iallefall et fint tidspunkt å dra på. Etter en fest med familien. Etter en dag der et barn er blitt tatt inn i Guds familie. Noen kommer, noen går.
Å, som jeg ønsker at mitt liv skal få bety noe før den dagen. Jeg ønsker å være vitne til venner som tar imot Jesus. jeg ønsker å gifte meg, og se min barn vokse opp som kristne. Jeg ønsker å være en dame som brenner for Jesus til siste slutt, en som aldri er lunken eller tviler på det jeg vet. Å, må Gud holde sine armer rundt mine ønsker, må han aldri slippe taket på meg, og må jeg få kjenne hvilken velsignelse det er å forlate denne verden 90år gammel i min seng, og så tre inn i himmelrike! FOR EN DAG! AMEN

Tar det aldri slutt?

For tiden er dette en følelse jeg har. Om livet. Om skolen. Om dagene, ukene, månedene. Jeg venter på noe, men det kommer aldri. Jeg er lei av å vente. Det er kjedelig å vente. Hva venter jeg på, kan det være du lurer på. Det lurer jeg også på. Jeg venter på hvasomhelst, nårsomhelst. Bare kom med det. Jeg liker ikke å vente.