Dont let them say...

.. you aint beautiful!

Et hett samtaletema i det siste har vært om utseende og personlighet, og hvordan disse to preger hvordan vi føler oss. Det vi har kommet frem til er at vi, kanskje mest jenter?, trenger å høre at vi er fine iblandt. Det er flott å høre hvor snill en er, eller hvor flink en er til å synge. Men jeg tror mennesker trenger et mangfold i komplimentene de får. Blir det balanse i komplimentene, blir det kanskje balanse mellom hvordan en ser ut og hvordan en er. Og selvtilliten kan øke med sikkerhet i både hvordan en ser ut og hvordan en er! Det høres overfladisk ut, og alle sier det indre teller, det er jo helt klart, men det betyr ikke at vi ikke trenger komplimentere hverandre på hvordan vi ser ut, positivt! Det er jo tross alt endel av oss, vi er jo både kropp og sjel! Eller?