Igår var jeg på Chat Noir. Ylvis brødrene hadde show, og det var konge.
Men det er ikke dem dette innlegget skal handle om.
Etter showet satt vi oss ned ved et bord, for å vente til do-køen var litt mindre. På bordet var dette skiltet skrudd fast. Jeg syns det var et morsomt, og veldig fint skilt. Jeg følte jeg fortjente det, så jeg satt meg ned sammen med mine venninner.
Etter showet satt vi oss ned ved et bord, for å vente til do-køen var litt mindre. På bordet var dette skiltet skrudd fast. Jeg syns det var et morsomt, og veldig fint skilt. Jeg følte jeg fortjente det, så jeg satt meg ned sammen med mine venninner.
Etterhvert kom jeg inn på dypere tanker i hodet mitt, som en assosiasjon til dette skiltet. Himmelen er reservert. Til de som fortjener det. Men hvem fortjener vel himmelen? Hva har vi gjort av godt, for å motta en slik gode? Ingenting. Det finnes mange bra, gode, fantastiske mennesker rundt om i verden, men heller ikke disse har vært feilfrie. Ingen er feilfrie, og har derfor sånnsett ikke fortjent en himmel. Kanskje en bit av himmel. Men ikke hele, for alltid.
Dette høres jo ganske så sørgelig ut. Men det finnes en løsning. Det finnes en mann som har fortjent det. Og han er villig til å gi deg sin reservasjon. Slik at også DU fortjener himmelen!
En reservert plass i himmelen for alltid, bare ved å ta imot en gave.
Det er nåde det! Deilig!
5 comments:
Amen sista!
Liker perspektivene dine på helt normale ting i hverdagen...
Hei:) Var ikke du med på konfeleir på Wallemtunet i fjor? med Ytre arna:)
Hilsen en konfirmant:D
stemmer.=) Hvem er du da?
hei tone! fant nettopp bloggen din:) Så mange goe tankar du har! blei tankefull her eg satt å leste.. Stå på i kvardagen, kjære jesusjenta - me trenge sånne:)
Takk Tovi!
Eg komme meg kje inn på din!
Post a Comment