Monday, August 25, 2008

Just a normal guy.


Vi er begge menneske.
Vi har begge en fortid og en fremtid.
Hans barndom var hard og tøff -min var en dans i grønne enger.
Jeg har vokst opp med begge mine foreldrer -Han har vokst opp med sin mor, i uvisshet om hvem som egentlig var faren.
Han ble ustøtt pga av hudfargen, jeg ble godtatt for den jeg er.
Han ble banket opp, og havnet i koma, jeg ble overøst med klemmer.
Han er en blomst som har jobbet seg opp gjennom asfalten, jeg har alltid fått rikelig med gjødsel og vann.
Kjendis eller ikke, det er ikke gitt at livet har vært bra.
Rik eller fattig, ingen kan si hvem som er mest lykkelig.
Vi har begge vært svake, vi har begge vært sterke.
Når du ser på oss, er det ikke lett å samlenlikne Tone Underhaug og rapperen Eminem.
Men, vi har mer til felles enn en skulle tro. Vi har begge følelser og behov. Vi har begge erfart diverse, som har gjort oss til de vi er idag. Følelsene er forskjellige i ulike i situasjoner, men vi har vel begge vært triste, glade, sinte, overrasket osv. Vi har ulike behov, men vi trenger begge mat, søvn, trygghet osv. Vi har ulike erfaringer, men erfaringene har fått oss begge til å vokse på ulike områder.
Dette har vi alle felles fordi vi er mennesker.
Vi er av samme slag, og vi burde spille på samme lag.
Vi burde leve slik livene våre kan skape gode liv for de rundt oss.
Rammene er like, innholdet skaper vi. For oss selv og de rundt.

Friday, August 22, 2008

På nytt igjen...


Da var vi igang på enda et skoleår. Sommeren har vært god, på mange måter.
Men det er alltid en omstilling å komme igang igjen.

Siste uken av ferien var jeg på konfirmantleir. Der var det også slik, at så fort jeg hadde blitt vant med å være der, skulle vi hjem. Jeg er ikke stor fan av de ulike omveltningene i livet, men de kommer enten jeg vil eller ikke, så det er bare å henge med.

Jeg ser lyst på livet mitt fremover nå. Jeg har bla blitt overøst med tilflyttende venner. Jeg er blitt kvitt byrder som har ligget meg tungt på skuldrene. Nå er det bare meg og mitt som står i fokus. Jeg skal få bruke tiden min på mine venner, min skole og Gud. Det er deilig å starte på nytt. Det har jeg skrevet om på før, så jeg skal ikke gå mer inn på det.


Gud har virkelig velsignet meg nok en gang. Jeg har det så bra. Og jeg er omringet av kjærlighet fra alle kanter. Og det eneste "problemet" mitt nå, er eksamen. Ellers skinner solen!=) Sweet!

Thursday, July 24, 2008

How did I get here?

- save me from this!

Tipper han følte seg litt brisen.
Der han lå fanget i isen.
Tipper det var vått og kaldt,
heldigvis var det langt i fra salt.
Isen var søt ,og sikkert god,
til slutt lå vepsen helt i ro.

Monday, July 14, 2008

Mitt Hjerte

Nå har jeg levd 23 og 1halvt år. Gjennom alle disse årene, har både mennesker og opplevelse kommet og gått. Og noen har blitt. Uansett om de fortsatt er her, eller er for lengst borte, er de alle en del av meg. Både menneskene og opplevelsene.
Jeg er en person som lett blir glad i andre, og lett gleder meg over opplevelser. Jeg gir deler av hjerte mitt, der jeg går, slik som Hans strødde smuler etter seg i skogen...

Noe av hjerte mitt er på vei hjem fra USA, mens en annen del er igjen i USA.
En del er på vei til andre siden av jorden, men diverse deler er fint strødd utover Europa.
Noen deler aner jeg ikke hvor er for øyeblikket, mens andre deler nylig har dukket opp igjen etter å ha vært borte.

Hele hjertet mitt samles i trygge himmelske hender.
Når disse hendene får tak på hjerte, samles alle delene,
tross at det er delt utover verden.

Thursday, July 10, 2008

Fotograf Vik, værsegod!

We go way back.
Tilbake til den gang jeg skremte livskiten ut av enhver, med min ville oppførsel. Men han er en av dem som ikke ble skremt, og har vært en god venn siden. Han er en sabla bra mann, en jeg er stolt av å kjenne, og last but not least en fremadstormende fotograf.

Her er et nydelig bilde han har tatt av sin sønn, Benjamin:




Flere godbiter finner du på:
http://vikfoto.no

Ta en titt da vel!=)

Sunday, June 22, 2008

Et nytt land.

Vel, kanskje ikke et nytt land. Men en ny del av vårt land.
Ikke avisen. Men Norge. I all sin prakt.
Jeg har tatt turen til Haugalandet. Nærmere bestemt Årka, Karmøy.
Nesten som et lite Jæren. Meget elskverdig. Ny kjennskap til både land og folk.
Som presten sa det så fint på Gudstjenesten i dag. Bygg er viktig, folk er viktig. Jeg tolker det inn i min situasjon, og sier: et sted å være er viktig, venner er viktig. Vi er alle en del av noe, sammen med noen. Vi er sosiale vesner, som skal leve sammen med andre.
Noen i hus = familie, noen på internat = klassekamerater, noen i leiligheter = studenter.... Vi lever alle sammen med noen, i en eller annen form for bygg. Og vi lever alle sammen i et land.

Hva hadde livet vært uten en plass å høre til? Uten noen å høre sammen med?
Spør du meg ville jeg svart, at da hadde ikke livet vært noe særlig.
Så da er det deilig å kjenne både tilhørlighet til Gud, til min familie, til mine venner. Uten de tre ingrediensene tror jeg ikke jeg hadde klart meg noe særlig bra.

Saturday, June 14, 2008

Days of our lifes.

Sommeren inntraff tidlig dette året.
Varme, sol, sene kvelder.
Parker, musikk, gode venner.

Og da ble det selvfølgelig noen bilder=)
I Sofienberg parken.
Gunhild
Meg