Sjefen over alle sjefer.

Nei, det er verken Asgeir(Barnetv-dude) eller Jesus jeg snakker om akkuratt nå. Sjefen over alle sjefer i mitt "jordiske" liv, får man vel kalle det, er far! Han er bare konge bra!
Her om dagen satt jeg og så gjennom noen bilder på nett. Og da kom jeg over et bilde av min flotte far. Han er en svært engasjert mann, og bildet er ifra når han var engasjert i speideren. Tar jeg ikke helt feil, så fikk speideren et par priser for innslaget sitt i folketoget på 17mai, noen av de årene min far var med. Her er uansett bilde av min sjefs far, som jeg er så enormt stolt av og glad i! Og som fortjener all ros han kan få.
Her holder han tale på 17.mai.
Trygt og godt.

Og som alle vet:
Behind every great man, is a great woman.=)
Her er min flotte mor:

Faste.

Nå er det faste tid. I min faste tid har jeg valgt å gi avkall på Facebook, nettby og myspace. Og vil heller bruke tiden min på andre ting. Så idag har jeg bla. begynt på et fotoalbum. Det er så fort gjort i denne digitale alderen som vi er i, at bildene bare blir værende på dataen, og aldri blir printet ut på foto papir. Det holder da jeg på å gjøre noe med nå.=)

Jeg må si det er veldig deilig å være fri fra nettet. For, kan jeg ikke gå inn på de overnevnte sidene, så er tingene jeg sjekker på nettet unnagjort på fem min=) En tur inn på mailen, vg, jærbladet og diverse blogger.=)

Har også fått sett en serie som heter "Band of Brothers". Gjennom serien følger vi et amerikansk kompani under den 2.verdenskrigen. En meget bra serie, som jeg annbefaler til alle. Alle voksne iallefall.

Jepp jepp.

In the end.

Du sier: " Det er ikke verdt det"
Gud sier: " Det vil bli verdt det" (Rom 8: 28)

Av og til har jeg det drit. Men som regel ganske bra.
Av og til ser jeg ikke enden av tunnelen. Men puster frisk luft når jeg endelig har komt meg dit.
Av og til ser ingenting ut til å fungere. Men den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves.

Mark my words: Alt kommet til å være verdt det til slutt. Så enormt også!

Gammel kjærlighet ruster ikke.

Jeg er ikke helt sikker, men jeg tror det er et ordtak. Er ikke sikker på om det stemmer. Noen som vet?

Jeg tenker uansett at det stemmer=) Jeg har enormt mange gode barndomsminner. Som bare bringer meg glede. Astrid Lindgrens filmer, forskjellige band, musikk, venner osv.
I det siste har jeg gått tilbake til et av mine favoritt band. Min søster var helt gal etter dem. Hun og en venninne hadde kvelder der de så på ulike konserter. Så kom den dagen da, når bandet ble splittet opp. Den dagen, kanskje ikke akkuratt samme dag, begynte jeg å like dem. Jeg så på filmene hele tiden, og danset=)

I går lastet jeg ned noen av sangene på mobilen, og har vært i en slags "remember the good old days" verden. De har veldig mange go` låter. Låter som jeg blir glad av, låter med positive vibber. Og det hjelper også at jeg husker konsertene så godt, de jeg så på film. Og ja, jeg var nok forelsket i han ene =) Og det passer fint at min søster sier at min kjære ligner på han.

Dette bandet har nå kommet tilbake med ny musikk. Det er selvfølgelig ikke det samme. Har da kjærligheten rustet? Jeg er jo fortsatt meget glad i de sånn de var før. Jeg vet ikke jeg.
Det jeg vet er at en av verdens mest kjente artister kom til verden gjennom det bandet. Robbie Williams. Noen som da kan si meg hvilket band jeg prater om?

Min bror, Bjørnen. Eller.no.

Jeg slettet forrige innlegg. Forhåpentligvis før folk fikk lest det?

Det ble ikke riktig. Jeg ga samme rollen bort til to. Og det ble feil. For den rollen var allerede opptatt. Så da slettet jeg det.
Jeg skrev i et tidligere innlegg, om han som kunne vært min bror.() Han som døde akkuratt da han kom ut til livet. Og det slår meg, at den lissom broren jeg har nå, ikke er så langt fra den beskrivelsen. Det er skremmende hvor godt den passer.

Han har mørktblondt hår, blå øyne, passe høy og passe fyldig.
Han får alle til å le, iallefall meg, alltid. Men vet når situasjonen krever alvor.
Han er smart, han er god på gitar. Og han er dissipel for Kongenes Konge=)

Og han passer på meg. Og han bryr seg. Men vil nødig erkjenne verken det ene eller det andre=) Akkuratt slik jeg ser for meg en storebror og lillesøster.

På et merkelig vis, er denne lissom broren, blitt så nært til bror som en kan komme.

Julaften den 20januar.

"Your home is were your heart is"

Etterhvert begynner det å bli en del hjem rundt om i dette land. Og generelt i verden. Jeg har møtt mennesker i alle slags situasjoner og steder, som alle har klart å stjele en bit av mitt hjerte.

Mitt hovedhjem er og vil alltid være hos Jesus. Det ønsker jeg av hele mitt hjerte.

I helgen som var, var jeg så heldig å komme "hjem" til Bergen. Der fikk jeg treffe alle mine gode venner. Mest fantastisk var det kanskje å komme hjem til menigheten jeg har jobbet i, i 2år. Det var himmel på jord, julaften "all over again".=)
Først kjørte jeg sammen med en venninne bort, så traff jeg den ene etter den andre når vi da kom bort til menighetshuset. Fytti grisen. Lykkefølelsen var til å ta og føle på! Jeg var så enormt glad! Og se igjen venner på den måten der, er mye bedre en noen gave på julaften. Tenk om julaften heller kunne være slik som den søndagen var? Da skulle jeg ønske det var julaften hver dag=)

En lykkelig Tone på gullbåre, båret av Bjarte og Helge

I didnt lose my mind, it was my own to give away.

Tenker litt på kritikk når jeg hører overskriften. Robbie Williams synger det i en av sine sanger. HUsker ikke nå hvilken, men den linjen har blitt sittende fast.

Jeg tenker på kritikk, og på det å ha egne meninger. Jeg vil si det er respektløst å ikke la andre ha sine egne meninger. Ja, det er mye rart ute å går, og mye jeg er uenig i. Men det gir ikke meg rett til å stjele meninger fra andre, og gi de mine.
Med andre ord, vi kan tenke at noen er helt dust(Lost their mind), men den er faktisk deres, og de kan mene det de vil. Eller være som de vil.(Their own to give away.)
Vi har fått en egen vilje, og egene meninger som Gud har lagt ned i oss. Viss vi føler vår mening er rett, og andres feil. Bør vi først vise respekt, og kanskje deretter forsiktig vise at de tar feil. F.eks. Sannheten om Jesus. Vi kristne VET vi har rett, men det er fortsatt mange som ikke tror. Dem skal vi ha respekt for, og dem skal vi vise sannheten om Jesus, på en respektable måte slik de kan komme til tro.

Alle har sitt eget hodet, sitt eget hjerte, som vi gir til hvem vi vil!
Moralen er vel å ikke dømme andre.=)