Vidar Nisja med stor V

Noen mennesker våger ikke være seg selv. Noen mennesker er redde for å si hva de tror og mener. Mange er redde for hva andre tror om dem, som om det skulle bety noe.

Vidar våger være seg selv.

Vidar sier hva han tror og mener.

Vidar får respekt for at han gjør dette.

Jeg er glad for at det finnes mennesker som Vidar. Og jeg er glad for at vi er venner. Og jeg er glad for at vi har en ambassadør innenfor sportens verden som er så klar på hvem han tror på, og ikke er redd for å si det!

Takk Gud for Vidar.

Fortjener du det?

Igår var jeg på Chat Noir. Ylvis brødrene hadde show, og det var konge.

Men det er ikke dem dette innlegget skal handle om.
Etter showet satt vi oss ned ved et bord, for å vente til do-køen var litt mindre. På bordet var dette skiltet skrudd fast. Jeg syns det var et morsomt, og veldig fint skilt. Jeg følte jeg fortjente det, så jeg satt meg ned sammen med mine venninner.

Etterhvert kom jeg inn på dypere tanker i hodet mitt, som en assosiasjon til dette skiltet. Himmelen er reservert. Til de som fortjener det. Men hvem fortjener vel himmelen? Hva har vi gjort av godt, for å motta en slik gode? Ingenting. Det finnes mange bra, gode, fantastiske mennesker rundt om i verden, men heller ikke disse har vært feilfrie. Ingen er feilfrie, og har derfor sånnsett ikke fortjent en himmel. Kanskje en bit av himmel. Men ikke hele, for alltid.

Dette høres jo ganske så sørgelig ut. Men det finnes en løsning. Det finnes en mann som har fortjent det. Og han er villig til å gi deg sin reservasjon. Slik at også DU fortjener himmelen!

En reservert plass i himmelen for alltid, bare ved å ta imot en gave.
Det er nåde det! Deilig!

Healing for my soul...

Livet er bra. Jeg kan ikke komme på noe akkuratt nå som ikke er bra med mitt liv....

Jeg tror jeg er lykkelig. Er jeg? Ja, så godt som.

Gud har igjen vist meg hva han vil med meg, hva han vil jeg skal brukes til.

Det er deilig å få bekreftelse på det. Og det gir en helbredene følelse i sjelen=)

Velkommen!

Jeg så dere. Der dere satt sammen med et av mine barn, og pratet. Jeg så at dere ikke var helt sikre på hva dere skulle si. Dere sa at dere skulle ha mat. Men dere hadde mer på hjertet.

Jeg ble så glad når jeg så dere sitte der. Jeg var så glad for at dere endelig hadde hørt meg.
Jeg har prøvd å få kontakt en stund nå, ved å tiltale dere ved navn. Jeg er glad for at dere endelig forsto at det var jeg som kalte.

Det er enormt viktig valg dere har gjort nå. Og det er kjempe tøft av dere å ta det valget nå når dere er konfirmanter! Jeg er så stolt av dere! Og jeg elsker dere, av hele mitt hjerte.

Endelig hørte dere meg kalle.
Endelig har dere valgt å ta imot.
Endelig vil dere kalles mine barn, noe dere alltid har vært.
Endelig kan jeg glede meg til å se dere hjemme hos meg, når dette liv tar slutt.
Endelig tar dere imot alt det gode jeg har for dere.
Endelig kan jeg gi dere liv og glede i overfold.
Endelig har dere forstått at jeg elsker dere.

Velkommen hjem, sier mesteren

Du har ikke sjans!!!

Av og til klarer du å lure meg. Av og til gjør jeg det du sier. Jeg forstår ikke hvorfor jeg i det heletatt hører på deg. Men du har desverre en tendens til å spille på mine premisser, slik jeg tror det er greit det jeg gjør, men det er det ikke.

Uansett om du klarer lure meg av og til, har du i det store og hele ikke en sjans i havet. Sjans til å vinne mot det du kjemper mot. Det er så enormt mektig. Så stort. Så grensesprengene!
Du har ikke sjans mot de massene som veller fram fra de du kjemper mot.
Vi er mange. Vi er sterke. Vi har en uendelig kraft. Og det beste, vi står sammen på det allerede vinnende laget!=)

Null sjans!

What`s in a name?

-Viss rosen hadde hatt et annet navn, hadde den ikke likevel sett like vakker ut?-

"Hva het du nå igjen?" spurte han.
"Vet du ikke det?" svarte hun, "det trodde jeg du hadde fått med deg".
"Nei", sa han, litt flau.
"Så lenge du husker meg!", svarte hun da.....

Min bror bjørnen 2.

Jeg er stolt.
Av og til når jeg er stolt lurer jeg på om jeg har lov. Lov til å være stolt over noe. Noe som jeg selv ikke eier eller egentlig har del i. Stolt over andre, der jeg ikke presterer noe.

Jeg kjenner meg endog stolt, og glad. Glad for i kjenne, "min bror". Glad for å se hvilken glede han har i det han gjorde i kveld. Stolt over at jeg kjenner han. Ikke bare på grunn av den andre ser han er, men også for den jeg kjenner han som.
Jeg er stolt.