Skinnjakke fra Gud?!=)

Forrige helg var jeg i London. De frivillige voksenlederene i Pluss(ungdomsarbeid i Nittedal) ble velsignet med en tur, som takk for de vi bidrar med i arbeidet! Den ene dagen gikk jeg nedover Oxfordstreet sammen med to av jentene. Vi gikk forbi en butikk med skinnjakker og diverse. Utenfor så jeg en kjempestilig skinnjakke på en prøvedukke. Kan jeg ta meg råd til denne? Har jeg plass i håndbagasjen? Det endet på ett nei. Jeg har en skinnjakke fra før av, og kjøpe en til ville vært unødvendig. Dagen etterpå hadde noen av de andre jeg reiste sammen med også vært i Oxfordstreet. Og hun ene kom gående i skinnjakken jeg hadde sett på! Jeg nevnte det for henne, at jeg også hadde sett på den. Vi hadde nylig blitt kjent på denne turen, og fant fort tonen. Vi tullet mye om jakken, og at vi kunne ha den annenhver uke=) Turen kom til en slutt, jeg reiste hjem uten en skinnjakke, men med en ny vennine!=) Det var hyggelig. Men, historien slutter ikke der. En uke etter, fant kjæresten min en pose hengende på døren. Oppi den lå det ett kort: Kjære Tone, her er en påskegave! Hun ville gi meg skinnjakken!! Vi hadde kjent hverandre fire dager, og hun ville gi meg en dyr skinnjakke! Jeg er enormt rørt og takknemlig. Og temmelig overbevist at den kom fra Gud=)Amen