Jeg vet ikke helt om jeg er enig.
Greit nok begynner såret jeg fikk i Latvia, å gro.
Sånn fysisk sett så leger tiden alle sår.
Vi får jo arr, men det slutter (forhåpentligvis) å verke etter en stund.
Men så finnes det ikke bare fysiske sår.
Som vi så i forrige innlegg så finnes det både en
fysisk og en psykisk del av mennesket.
Jeg har noen indre sår. De vil aldri gro, de slutter ikke å verke.
Det irriterer meg. Sårerne legger en demper på livet.
Nå er det ikke sånn et det er en nær døden følelse(jo kanskje litt),
jeg har jo i teorien et fantastisk liv.
- Mor og far som er sammen, som bryr seg om meg, mine søstre og hverandre.
- Venner!
- Mat.
- Klær.
- Skole.
og det som betyr mest av alt, Jesus.
Jeg kunne ramset opp mye mer, for jeg liker lister.
Men jeg skal unngå det nå.
Poenget er at jeg har det så bra!
Og det finnes så mye godt rundt meg.
Det er vel slik at det alltid vil være noen sår der, som ikke vil gro.
Trikset er å ikke la sårene legge altfor stor demper.
Da går vi glipp av alt det gode.
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
4 comments:
Kanskje vil någen sår aldri slutta heilt å verka, men eg trur at det e periodar der dei verke mye. Og så, ittekvert vil dei verka mindre og mindre. Og te slutt bli te arr. Til og med dei vondaste sårå.
Du he d me å få sagt d du Tone!! Nesten slik at ej lure på om d e du so sitte inne i mitt lisje hode å preika;) Eller so e d berre ej so e litt smågal... du e jallefall ei gode jente! Håpe du he d bra, so må du snart komme over t andre sida her... Love ya! Klem frå mich!
Tiden leger ikke alle sår,men den hjelper på.Sår er ikke noe man bare blir vandt til,men noe enn må lære seg åleve med.Få mest ut av livet,selvomd er ting somisje alltid esomdei sko våre...!
Enige med d du seie!
Gla i deg!
KLEM!
eg trur, som dei andre,at tidå e te god hjelp. Å ja, det e ikkje alt som forsvinne, en kan ikkje viska vekk historien vår, på samme måte som en ikkje kan viske vekk andres histore: eller verdens historien for å ta det stora bildet.
Men så e det det å veda at de e der, at det e greit at de e der, men at de ikkje styre oss.
Godt å kjenna at en har kontrollen på eget liv å at det som e godt rundt oss blir det som e i fokus liksom :)
..fine ord, fin teori - men någen ganger: så ufattelig vanskelig.. Men det går allikevel som regel både oppøve og framøve :)
Post a Comment