Livet.

Så var det dette livet da. Som alltid er der. Som enten går for sent, eller for fort. Som regel går det skremmende fort. Iallefall når jeg ser tilbake på det som har vært. Det skremmer meg litt noen ganger, og noen ganger blir jeg lettet. Lettet fordi da vet jeg at jeg ikke kommer til å kjede meg iallefall, eller bli livslei fordi livet varer så usigelig lenge!
Det er skremmende å tenke på at det en dag er over. Hva ønsker jeg med livet mitt egentlig? Kommer jeg noen gang til å få orden på det? Det jeg vet at jeg ikke kan ta noe for gitt, at jeg må ta meg tid til å leve livet. Ikke bare tenke over det, men leve det!

24 år!

Da var jeg blitt gammel. Min mor sa at jeg var blitt "ung-voksen", når hun ringte i dag. Jeg vet ikke helt om jeg liker å bli kalt for ung voksen. Jeg føler meg fortsatt bare ung=) Alderen krever sitt, om ikke fysisk, så iallefall psykisk! Forventningspress og slikt, til at jeg skal oppføre meg slik alderen tilsier... Men hvordan skal jeg egentlig være når jeg er 24?


Jeg tror jeg bare vil fortsette å være meg=) Bare 1 år eldre enn før=)

(på bildet: Iført dagens første gave. Hjemmestrikket pulsvarmere fra Tone Iren. Tusen takk. Di va sjef!)

Gratulera med morsdagen!

Mi gode gode mor!! Gla i deg!

I dag skal du.....

Off. Jeg skulle ikke gjort det jeg gjorde. Var det verdt å gi livet sitt for det som skjedde? Å, jeg skulle så gjerne ønske at jeg bare kunne spole tilbake det hele. Få det hele ugjort! Men det går jo ikke nå, og jeg må ta den straffen jeg fortjener!

Off. Det er så varmt her. Og så alle disse menneskene. Jeg er både skamfull og redd. Og der har du han der ja... han har jeg møtt på før. Han skal nok få den samme straffen som meg. Vi har fortjent det.

Men, vent litt. Der er det en til. Hva gjør HAN her? For alt jeg vet har ikke han gjort noe som er på langt nært så galt som de vi har gjort. Dette må være en feiltagelse. Og nå begynner han andre og rakke ned på han her som ikke har gjort noe. Hvorfor gjør han det? Aner han ikke hvem han prater til? Det er nå jeg har sjansen. Sjansen til å vise at jeg virkelig angrer det jeg har gjort. Og vise at jeg vet jeg fortjener denne straffen:

«Jesus, husk på meg når du kommer i ditt rike!» Jesus svarte: «Sannelig, jeg sier deg: I dag skal du være med meg i paradis.» (lukas 23, 42-43)

I trance.

Dagene flyr forbi. Jeg prøver å få ting gjort. Jeg prøver å få til en grei døgnrytme. Konstant sliten og trøtt. Jeg får ikke nok tid. Jeg får ikke tid til å slappe av, utenom når jeg sover. Jeg krever for mye av meg selv. Det er så mye jeg ønsker å gjøre, men tiden strekker ikke til.

Dagene flyr forbi. Jeg får tingene gjort. Døgnrytmen sliter jeg med. Konstant i aktivitet. Jeg får ikke nok tid. Jeg tar meg ikke nok tid, til å slappe av, til å være sammen med Herren. Det kreves mye av meg. Det er så mye jeg ønsker å gjøre, men det sliter meg ut.

Dagene flyr forbi. Tingene jeg gjør er det jeg vil gjøre. Døgnet strekker ikke til. Konstant sosial. Jeg burde ta meg tid. Tid til å være for meg selv, og til å være sammen med Herren. Det kreves ikke mer av meg enn jeg kan klare. Det er godt jeg fortsatt har et ønske og en brann, det skal slite, for jeg får så mye igjen for det!